Det kan være for sent |✔️

1/ På flyplassen

//HANNAS POV.//

JEG LIKTE HAN virkelig.

Jeg følte jeg ikke fikk nok oksygen i lungene når jeg pustet, og hendene mine greide ikke slutte å skjelve. Jeg knyttet nevene. Følelsene mine for han hadde aldri vært så tydelige som nå. Men nå fikk han kanskje aldri vite det.

Tenk å komme til et tidspunkt i livet der alt kunne være for sent. Som 16-åring kjenne følelsen av å ha kastet bort tiden.

Jeg begynte på en ny runde forbi gatene på flyplassen. Ut fra venterommet på gate B16, ned til gate B1, inn på do for å roe meg ned, tilbake til gate B16. Hvorfor måtte de være der akkurat da det skjedde? Guttene hadde vært på fotballcup i Brussel og de var på flyplassen til feil tid.

Kasper Lundvik.

Navnet kimet i hodet mitt. Han var overhodet ikke min beste venn. Mesteparten av tiden lurte jeg på om vi var venner i det hele tatt - om han i det hele tatt likte meg som en person. Men det var derfor jeg føkkings likte han. Han fikk alltid de andre til å le, og selvtilliten hans var bare å bøye seg i støvet for. Han brydde seg rett og slett ikke om hva andre syntes om han. Kasper var fotballagets keeper. Han var ikke eksepsjonelt god, men alle motstanderne visste hvem han var og foretrakk den andre halvdelen med den andre keeperen vår i stedet.

Det kunne hende at jeg ikke fikk se han igjen. Tanken sank inni meg, slik en stein sank i vann. Jeg kunne ikke huske vår siste samtale engang.

En person på min alder burde ikke bekymre seg for at den du likte aldri skulle få vite det. En 16-åring burde bry seg om personen du likte likte deg tilbake. Men det gjorde jeg ikke nå. Jeg ga faktisk blaffen i om han gjorde narr av hva jeg følte.

For seks timer siden fikk vi vite at tre selvmordsbombere hadde sprengt ved terminalene på Brussels flyplass og metro. Det tok et minutt før jeg innså at guttene mest sannsynligvis sjekket inn på den tiden. Som betydde at de var der, under sprengningen.

Ingen hadde fått noen kontakt med noen av dem, det eneste vi visste var at de var på vei hit nå.

Og det verste: 13 gutter dro, 3 av de mistet livet.

_____________________
_________________________________
Så dette er min første shortstory her på wattpad! Jeg brukte faktisk fire dager!

Selv om dette er oppdiktet så fikk jeg "inspirasjon" fra terrorangrepet mot Brussels flyplass og metro i 2016. Det føles feil å si inspirasjon om en så grusom ting. 32 ofre og 340 ble skadet. Dette gikk innpå meg fordi en jeg kjenner var på flyplassen da det skjedde. Han fortalte at vinduene knuste og deler av taket falt ned. Bombene var fylt av spiker og metallbiter.

-SarkasmeSone