Min biologiske familie...

Ny familie

~~fortsatt Janes pov:

Jeg våknet opp. Jeg hadde ingen slanger i hånden , og jeg kunne bevege meg. Jeg var fri! Nei , vent litt. Jeg var fremdeles på sykesuset.

-fuck, hvisket jeg for meg selv.

Legen kom inn . - er du klar til å møte den nye familien din, sa han muntert. Først fikk jeg ordne meg og dusje . Jeg så meg selv i speilet. Jeg likte alt ved meg selv . De grønne øynene, det brune lange håret mitt, krøllene mine og jeg likte "figuren" min.

Da jeg var ferdig å ordne og sminke meg, kom en sykepleier inn med noen klær til meg. De var kjempe fine. En hvit posete singlet, et par med dongeri shorts noen fine coverse. Jeg hadde ikke noen sår etter ulykken. Jeg hadde bare fått en liten hjerne rystelse som legen sa. Den var over nå. -bank bank, hørte jeg noen si. Det bar dr. Martin.

-hei Jane, familien din er her og venter på deg, sa han. Jeg gikk ut, inn en dør, bortover en gang. Det var det et venterom. Der satt det to personer. En dame og en gutt som lignet skummelt mye på meg. De reiste seg .

-hei, jeg er Anne , sa hun med et smil

-men du kan kalle meg mamma, sa hun og ga meg en klem.

-hei mamma, sa jeg og smilte, jeg er Jane.

-Ja og dette er Harry, tvillingbroren din.. Sa hun jeg så bort på han, han så på meg. Det var som å seg selv i speilet.

-hei jeg er harry , sa han med en mørk koselig stemme og ga meg en klem.

-jeg er Jane, sa jeg og klemte han tilbake. Det føltes ut som jeg var komplett. Hele livet hadde jeg kjent at det var noe som manglet. Vi gikk ut i bilen. Harry satte seg ved siden av meg.

-Såååå ,hvor skal jeg begynne, sa moren min. Det føltes rett og kalle henne mamma.

-du lurer nokk sikkert på hvorfor vi adopterte deg bort.. Sa hun , jeg så henne i speilet. hun smilte fortsatt men øynene hennes var triste.

-da du og Harry ble født, hadde vi ikke råd til å beholde begge, og siden Harry ble født først, tenkte vi å beholde ham. Sa hun. Jeg fikk litt tårer i øynene. Harry så bort på meg.

-Ehm , ja. La oss snakke om noe annet.. Sa han og ga meg en klem.

-Så hva gjør du for tiden, sa jeg og snufset litt.

-Jeg er med i et kjent boyband, one direction, har du hørt om det? Spurte han... Jeg måtte tenke litt. Men så kom jeg på hvem han var og alt sammen.

-Ja, jeg er stoor fan! Sa jeg og prøvde å ikke spørre om autografer for det ville bare virke teit.

- Så fint, da har du vell ikke noe imot at MAMMA setter oss av borte ved huset vårt. Hun kjørte inn på en veg.

- Men jeg har et spørsmål , hvor skal jeg bo? Spurte jeg siden det hørtes ut som de bodde forskjellige steder.

-Du skal bo med meg og de andre gutta, sa Harry og smilte.

Vi svingte inn en vei. Vi kom til et stort hus. Jeg gispet! Det var så stort og fint og.... Perfekt! For å si det rett ut. Vi gikk inn, eller jeg og harry gikk inn . Mamma kjørte med en gang etter hun sa hade. Det fikk meg til å føle at hun ikke likte meg... Jeg ble litt trist.

-hun har bare litt dårlig samvittighet, sa han med et smil. Jeg smilte tilbake. jeg vet vi bare hadde kjent hverandre i en time men jeg følte at jeg kunne stole på ham.