Min biologiske familie...

En tur gjennom byn

Janes POV

Jeg og Zach tok bussen ut til byen neste morgen for å møte Hanneli. Zach og jeg hadde sovet med en gang vi la oss i går kveld. Bussjåføren var hyggelig, og så ganske opplagt ut han og. Vi kjøpte billetter, og satt oss bak i bussen.
Zach hadde på seg en litt stram hvit t-skorte som man kunne se musklene hans gjennom, og en vanlig dongeri bukse. Jeg ble nesten litt små kåt av å se på han. Mens jeg satt der begynte jeg lage mine egne små fantasier oppe i hodet. Det tok en stund før jeg innså at jeg stirret på han.
"Hva er det?" Spurte han og begynte å ordne på håret sitt, som om at det var noe galt med det. Det var det ikke, Tro meg.
"Jeg beundrer bare ditt fantastiske utseende" sa jeg og flirte mot han. Han lo litt, og kysset meg forsiktig på munnen. Å , som jeg elsket de myke kyssene hans. Etter en liten stund, stoppet bussen og vi gikk av.
Oslo var en stor og vakker by, med mange innbyggere og fin arkitektur. Operahuset var stort og spektakulært. Det minnet egentlig ganske mye om huset til Harry.
Jeg og Zach satt på bussen hjem. I morgen var den dagen vi skulle reise hjem til England. Jeg bare så ut i luften.
"Hva er det med deg Jane? Du har ikke vært helt deg selv i dag" sa Zach, og kysset meg på hodet og holdt tett rundt meg.
"Jeg er bare litt....Ehm, trøtt. Ja, mhm. Trøtt." Sa jeg, og prøvde å høres overbevisende ut. Jeg var trist siden det var vår siste dag i nydelige Norge.
Plutselig ringte telefonen min, og bildet av Niall kom opp på displayet. Hmm... Niall pleier da aldri å ringe, tenkte mens jeg så på Zach som halvsov ved siden av meg.
"Jane. Det har vært en ulykke. Harry ligger på sykehuset, og er alvorlig skadet".