Min biologiske familie...

Det å miste noen

Hvem skulle hun velge!?! Tenkte Louis

---------------------------------------------------

Janes POV

Hvem skulle jg velge!?! Jeg likte alle like godt, og jeg hadde ikke kjent de mer enn en dag... jeg satt å tenkte

-I dag? Sa Zayn og smilte lurt til meg.. Jeg bøyde meg frem, så Louis dypt inn i øynene. Han smilte. Jeg kjente den varme pusten hans. Da leppene våres møttes, vi kysset , men det var et kort kyss. Jeg satte meg tilbake ved siden av Harry igjen. Jeg så bort på h

Harry. Han så ikke særlig glad ut. Jeg klemte han. Han så på meg og smilte og han klemte meg tilbake.

Harrys POV

Tvillingsøsteren min, kysset nettop min beste venn! Jeg hatet han akkurat nå.okey, det var kanskje å overdrive..veldig sur på han. Jeg så at Jane så på meg, hun så litt trist ut. Plutselig fikk jeg en klem. Jeg klemte tilbake. Vi lekte NSP en god stund til. -"gjesp!" Jeg tror jeg legger meg, sa Jane

-God natt, ropte alle og ga henne en klem.

-Louis, kan jeg snakke med deg? Sa jeg og pekte inn mot kjøkkenet. -okey, sa han og så litt rart på meg. Da vi var inne -Liker du Jane ? Sa jeg og så bort på han med et surt blikk. -Harry, slapp av. Jeg har jo Eleanor , svarte han. Ojja... Det hadde jeg glemt. Jeg var nok sikkert vare redd for at Jade skulle bli mer enn bare en god venn med en av gutta.. -Sorry, jeg trodde det var noe mellom dere.... Sa jeg og ga ham en klem.Vi gikk inn til de andre. -Jeg har en regel, ingen får date Jane, sa jeg med bestemt stemme

Vi satt å pratet lenge.

-Men jeg tror jeg legger meg jeg ,sa jeg og gikk opp.

Jeg gikk inn på rommet mitt og fant en sovende Jane. -Hva gjør du her!? Hvisket jeg

-Jeg fikk ikke sove, så jeg tenkte jeg kunne sove med deg. Hun så på meg med store øyne.-Jada, det går greit, sa jeg . Hun smilte. Jeg gikk inn på badet og pusset tennene og dusjet. Da jeg kom ut igjen var Jane fortsatt våken. Jeg la meg ned i sengen ved siden av henne.

-Har du noen gang mistet noen som sto deg nær, noen du var glad i,men som har løyet til deg hele livet? Og når du får vite sannheten, er de borte ,Sa hun plutselig med en trist stemme Jeg svarte ikke, jeg viste ikke hva jeg skulle svare. Hun begynte å gråte.

-Ikke gråt Jane , sa jeg og holdt henne tett intill meg . -Jeg er så glad i deg. Ikke gråt, hvisket jeg til henne mens hun gråt, og gråt. Hun var virkelig lei seg.

-Glad i deg og, sa hun og sovnet