Den Stjernen Lyste Sterkest (Pause)

kapittel 5

(Daglabb)

Snøfjell. Hav hadde skjedd? Hadde han sluttet å puste sånn helt plutselig? Smaragdsnute gikk fram og la snuten i pelsen hans."la stjernene vise deg vei." Mumler hun trist og så ikke vekk. Nattpote sto et par halelengder unna og rykket til av angst og panikk. Hva var det han hadde gjort? Hadde han noe med dødsfallet å gjøre? Nei, nattpote hadde vært bestevennen hans før nattpus ble til nattpote og medisinkatt lærling. Det kunne da vell aldri falt nattpote inn i drepe han syk katt? Plutselig så Smaragdsnute opp på solstjerne og brøt stillheten. "Dette skulle vært hans siste løvgrønt som kriger, før han gikk over til eldre."mumlet hun. Solstjerne nikket langsomt og dystert.

(Solstjerne)

"Alle katter som er gamle nok til å fange sitt eget bytte, møte ved himmelbjørka." Noen få av dem som ikke var ute i lysningen allerede ved den eldre krigerens døde kropp. Alle kattene så musestille opp på solstjerne på grennen sin, bortsett fra et og annet snufs. " I dag har vi mistet en taper kriger, til nygrønt sin siste hvitehoste. Dette er en trist stund for oss alle." Hun lot blikket hvile litt på silkefjes før hun fortsatte. "Familie og lærling, skal å våkenatt om ikke lenge. Månen er allerede kommet opp, så herved er møtet over." Hun ventet til alle krigerne som ikke skule våke hadde gått inn hulene sine før hun hoppet ned. Hennes gen mentor hadde død, en av hennes nermeste.Men verre med søsteren sikefjes, hennes eneste bror og eneste hun viste om fra si slekt. Solstjerne var den eneste som viste hvem de egentlig var, i en drøm de kom til å bety mye når mørket gapet over dem. Men nå som en var død, var det kommet en ny en...