Niall+Emily=for alltid

Del115

Emilys pow.

Luke er hos meg og Niall mye oftere nå. Han har til og med begynt å kalle meg mamma. Hver gang han sier mamma til meg, får jeg mer og mer lyst på mitt eget barn. Men jeg har jo ikke livmor jeg, etter kreften. Men heldigvis har jeg ikke fått tilbake fall og jeg er kreftfri den dag i dag.

Jeg vet ikke hva Niall vil da. Vi har liksom ikke snakket om det, men jeg tror han føler det samme. For han leker ofte med luke og sånt.

Jeg står på kjøkkenet og lager middag. Niall og luke sitter i stuen og ser på tv eller noe sånt. Jeg går ut får å dekke på, men stopper når jeg ser Niall og luke sitte å leke sammen. De er så søte sammen. Jeg får tårer i øyet.

Niall snur seg mot meg og går fort mot meg.

"Hva er galt", sier han.

"Jeg har lyst på et barn, men et barn som bare er vårt. Og jeg vet du vil det å. Beklager for at jeg ikke kan gi deg det", sier jeg og nesten hiver tallerkene i hendene på Niall. Jeg løper ut.

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Jeg begynner å løpe mot Perries hus. Jeg kjenner jeg begynner å bli svinner. Hodet mitt spinner rundt.

Så blir alt bare svart