Niall+Emily=for alltid

Del161

Vi hadde med oss Lukas hjem. Vi kom hjem med han. Det er helt fantastisk. Endelig har vi vårt eget barn som er bare vårt. Vi leier Lukas inn i huset og tar av han skoen før han går inn i stua og ser seg rundt med store øyne.

"Vil du se rommet ditt Lukas", sier jeg og tar hånden hans for å følge han opp.

Vi går inn på rommet hans som Niall og jeg gjorde ferdig for en uke siden. Det er malt blått. Langs den ene vegen er det en stor hylle med mange tomme esker som vi skal fylle opp med leker i morgen. Så er det sengen hans og en komode som er for klær.

Jeg ser på Lukas at han er imponert. Han står der ivarfall med store øyne å ser seg rundt.

"Så i morgen skal vi en tur på lekebutikken for å handle leker til deg", sier jeg og smiler.

"Å her skal du sove i natt. Hvis du trenger noe er vi i i rommet rett ved", sier Niall.

"Takk", sier Lukas og kommer for å gi meg en klem. Jeg setter meg ned å klemme han tilbake. Jeg smiler for meg selv. Tenk at jeg endelig har fått en sønn. Og med mitt livs kjærlighet. Jeg er lykkelig. Når jeg bare ser på Lukas, blir jeg glad. Når jeg ser på Niall, blir jeg glad. De to sammen gjøre meg overlykkelig.

Lukas gir Niall en klem også.

"Skal vi gå ned å spise noe lunsj", spør Niall.

"Ja. Jeg sulten", sier Lukas med sin baby stemme. Han er 2 og et halt år, men ganske voksen for sin aldre. Snakker, bruker ikke bleier og går. Et drømmebarn.

______

Det kommer bare til å være 2 eller 3 deler igjen.

Beklager at jeg skriver så dårlig. Årker endlig ikke å skrive.

Beklager for skrivefeil