Niall+Emily=for alltid

Del102

Emilys pow.

I dag er lukes bursdag. Tenk at det er et år siden han ble født. Alle skal være der inkludert Niall. Det er første gangen jeg kommer til å møte han siden brullupet. Jeg har sett det han sa på interjuet, men han jeg vil ikke at han skal forlate meg enda en gang. Jeg får en idee. Jeg setter meg ned og skriver en sang før jeg må gå.

Jeg går med en lilla kjole som går akkurat oppenfor knærne. Og noen svarte ballerinasko.

Feiringen foregår hos Liam sitt nye hus. Han ville ikke bo der han bodde med Danielle.

Jeg kommer inn og blir møtt av en krappeneLuke som kommer mot meg.

"Tante", tror jeg han prøver å si. Jeg løfter han opp og tar opp gaven min og gir den til han.

"Hver se god. Håper du liker den", sier jeg. Jeg har gitt han et års gavekort på et lekeland i London.

Jeg setter ned Luke og hilser på de andre.

Døra åpnes igjen og inn kommer Niall. Jeg snur meg fort vekk. Ikke se på han, du kommer bare til å gråte, ikke snu deg. De ordene går om og om igjen i hodet mitt. Jeg går for å hente noe drikke på kjøkkenet.

Jeg står og heller opp i når han kommer.

"Emily. Plise snakk med meg", sier Niall og tar hånden min. Jeg tar den fort tilbake.

"Jeg vil ikke snakke med deg for det er ingen ting å snakke om", sier jeg irritert.

"Men Emily jeg elsker deg og jeg vet du elsker meg. Hvis du bare kunne tilgi meg", sier han.

Den siste setningen han sa får meg til å klikke.

"Jeg har tilgitt deg en hundre ganger, men du bare sårer meg. Og ja jeg elsker deg, men det endrer ikke at jeg ikke kan tilgi deg. Jeg orker ikke å bli lykkelig og så knust igjen", skriker jeg mens jeg løper gråtende ut sv kjøkkenet og in på badet.

______________

Beklager for vente tiden. Er veldig opptatt for tiden.

Jeg beklager for alle mine skrivefeil og tidsfeil. Men det kommer til å bli flere.

Tusen takk til alle dere som kommenterer. Det betyr så mye for meg.

Tusen takk til dere som leser og voter.

Elsker dere.