Niall+Emily=for alltid

Del149

Nialls pow.

Jeg snur bilen og kjører mot rådhuset. Jeg skal endelig få gjort noe som jeg skulle ha gjort for lenge siden. Nemlig gifte meg med Emily. Jeg ville ikke spørre henne om når vi skulle gifte oss, for jeg ville ikke stresse henne, men nå ville hun det. Jeg ble overrasket over at hun ikke ville ha et onklig bryllup med brullupskjole osv.

Jeg kjører opp på parkeringsplassen på rådhuset. Vi går ut av bilen og går opp til inngang med henden knyttet sammen.

Vi går inn og til resepsjonen.

"Vi ønsker å gifte oss nå", sier Emily til resepsjonisten.

"Oki vi dere kan få en time om 5 min på rom nummer 2. Navnene deres", sier resepsjonisten.

"Emily Payne og Niall Horan", sier Emily.

"Så Emily, vil du bytte etternamn helt", sier resepsjonisten mens han skriver på pcen.

"Ja jeg vil gjerne hete Emily Horan", sier hun. Jeg smiler inni meg. Da kan jeg kalle henne mrs. Horan.

"Oki ned der og så ser du det. Bare bank på så kommer presten ut"

Vi går mot der resepsjonisten pekte. Vi kommer til en dør det står 2 på.

Jeg banker på.

Døren åpnes og det kommer en mann ut.

"Hallo, bare kom inn", sier han.

Vi går inn og stiller oss foran pulten hans. Han stiller seg bak.

"Så vi bare går i gang da. Ta hendene til hverandre", sier han.

Vi tar hendene til hverandre mens vi stirrer inn i øynene til hverandre.

"Så jeg spør deg Emily Payne vil du ta Niall Horan til din ektemann og love å elske han til døden skiller dere av", sier presten.

"Ja", sier Emily.

Det føles som 20 kilo slippes fra skuldrene mine.

"Så sa spør jeg deg Niall Horan vil du ta Emily Payne til din hustru og love å elske henne til døden skiller dere av", spør han.

"Ja", sier jeg.

"Du kan nå kysse henne"

Jeg tar hendene mine på kinnene hennes og presser leppene mine mot hennes. De går i takt. Emily tar hendene hennes i håret mitt.

Vi går fra hverandre.

"Sånn bare signer her og her", sier han og gir oss noen ark.

Vi signerer og sier hadet til presten. Vi går ut døra og mot bilen igjen.

"Så Åssen har du det mrs Horan", spør jeg og smiler som bare det.

"Bedre en noen gang i livet", sier hun.