Vi så på henne. Flirte av henne. Pekte på henne. Snakket om henne. Hvorfor? Fordi hun var rar. Fordi hun var merkelig. Fordi det eneste hun pratet om var drager. Drager. Drager over alt. Drager på bøkene hennes, drager i bøkene hennes. Drager på matboksen og drager på alt annet hun eide. Så vi kalte henne dragejenta. "Dragejenta" mumlet vi bak ryggen hennes. Skrev dragejenta med spritusj på pennalet hennes og brukte ordet som skjellsord. "Herregud slutt å være som Dragejenta." Og det var kanskje derfor hun gjorde det. Det var sikkert grunnen. Men skal jeg fortelle det? Kanskje. Men du vet ikke hvilken risk jeg tar da og hvilken risk du tar med å lese dette her.
YOU ARE READING
Jenta som elsket drager
FantasyDragejenta kalte vi henne. Jenta som elsket drager over alt på jord. Skrev tekster om dem, tegnet dem og hadde dem overalt. Så vi erta henne for det og hva skjedde? Jo straffen kom. Straffen for å ikke tro på drager
