Jenta som elsket drager

You insane?

Bildet fant jeg på google, deviantart ^.^

Så jeg har bestemt meg for å gi dere en litt mer detaljert beskrivelse av en del av hevnen. Så derfor blir dette kapittelet om Anna sin straff.

---------------------------------

"PASS DEG DA" ropte hun frustrert når vi gikk i gangen. Nest siste skoledag og Dragejenta gikk i veien for henne. Hele henne freste nesten mot Dragejenta og Anna la armene i kors mens hun ventet en forklaringen. Den høye blonde hestehalen til Anna svingte litt fra siden til siden der hun sto og hun trampet svakt med foten

"Står jeg i veien?" Sa Dragejenta i en kald tone mot Anna. De hadde nå begge armene i kors og jeg merket at pulsen min ble litt høyrere. Etter alt det som hadde skjedd den siste tiden var det Anna gjorde nå, noe av det dummeste hun kunne ha gjort. Å terge Dragejenta ville aldri ende godt.

"Det gjør du faktisk" svarte min kjære Anna og rettet seg litt opp i ryggen. Hun var høy ja, den høyeste jenta i klassen. Og nå fikk hun Dragejenta til å virke så liten som en mus foran henne.

Dragejenta viste ingen tegn til at hun skulle flytte seg. Hun ble bare stående med armene i kors og et ganske kjedelig uttrykk. Som hun var midt i en historietime. For å si det mildt gjorde ikke dette Anna noe særlig fornøyd. Hun gikk et skritt nærmere Dragejenta og med en skarpt blikk så hun på henne. "Flytt deg nå" og med det dyttet hun Dragejenta på gulvet, slik at vi hørte noe knakk i sekken hennes.

Med raske skritt kom hun seg opp på bena igjen og løp vekk. Flere av oss sverger på at hun gråt for å få Anna i bedre humør, men det hjalp ikke. Hvis dette hadde vært en tegneserie ville vi ha sett røyk komme ut av ørenene hennes. Anna slapp ut et frustrert hyl, før hun trampet bortover gangen. Etterlot meg alene og alle de andre i ganske sjokk.

Når resten av klassen pluss meg kom gående inn i klasserommet et kvarter senere så vi Anna sitte der. Hele henne virker helt rolig, der hun satt og tegnet i boka. Alle fant plassene sine og når læreren begynte å prate sendte jeg en lapp til Anna.

"You okay?"

Ja vi likte å skrive noen ting på engelsk.

Det tok bare Anna 25 (jeg telte) å svare meg.

"Dragejenta skal få svi"

Øynene mine gikk automatisk mot Dragejenta, der hun satt ved den pulten som sto alene. Hun så faktisk ganske normal ut det hun satt, nei hun tegner drager på pennalet sitt. Glem det...

"You insane!?"

Etter alt det som hadde skjedd ville Anne være en idiot som ville gjøre dette nå. Og engelsken min var ikke god men hyyyysssshhhh.

Når Anna fikk lappen min, så jeg at hun grep ekstra hardt om blyanten sin. Det kom ikke noe svar.

(A/N la oss bytte perspektiv, dette skal nå leses gjennom en fugl sine øyneO.o)

En liten svale satt en gren, uten noen store bekymringer i livet. Det eneste som plagede han (ja det er gutt >.<) var alle skoleeleven som gikk forbi han hver dag. De pratet ekstremt mye og som oftes om denne rare jenta. Ja jenta som også gikk forbi han, hun som nå hadde svart hår. Derfor gledet den lille svalen seg til sommerferien, fordi da ville han få både skogen og elva for seg selv.

Nest siste skoledag skjedde det som alltid skjedde. Alle de bråkete skoleeleven gikk forbi han, og til slutt kom den rare jenta.

Forskjellen var at denne gangen var det en annen jente som følgte etter den rare jenta. Noen metere unna kom en jente med høy hestehale gående. Så svalen klargjorde for seg selv at den som gikk foran var den rare jenta, og jenta som gikk bak var den blonde jenta.

Begge jentene blir stående på brua. Det er i hvertfall det svalen kan se. De prater sikkert men det klarer han ikke å høre. Så han bestemmer seg for å fly nærmere, og med små lette vingeslag

havner han på gelenderet på brua.

Han skakker litt på hodet siden den blonde jenta virker veldig sint.

"Du tror at du har kontroll over hele klassen du. At du kan gi oss en rar straff for å ikke tro på drager. Men tror om igjen." Det var den blonde jenta som pratet og mens hun pratet begynte broen å lage rare knekkelyder. Svalen kikket nysjerrig på den rare jenta fordi drager fantes vel ikke.

"Ta det tilbake, du vet ingenting." Sa den rare jenta og trampet en gang i brua. Hele brua rister litt og han måtte fly litt opp for å holde balansen.

"DRAGER FINS IKKE" ropte den blonde jenta og da knakk hele brua sammen. Svalen fløy opp med en gang, men begge jentene falt i vannet. Han ble flyvende over elva mens han så etter jentene. Den blonde jenta var helt borte, det samme med den rare. Og når han virkelig trodde de begge var døde, så han en skikkelse karre seg opp litt lengere nede ved elva.

Nysjerrig som han var fløy svalen bort til den rare jenta som kom seg opp av vannet. Hun så nesten gal ut der hun satt med det mørke håret hengende vått nedover ryggen.

"Der fikk hun" hørte svalen den rare jenta mumle til noe uti vannet. Han klarte ikke helt P se hva det var men det virket som tre skikkelser med veldig skarpe tenner. Og da talent svalen for seg og fløy hjem til redet sitt.

-------------------------------------

Så det ble et litt lengere kapittel denne gangen ^.^

Fortell meg hva dere syntes om svalen perspektiv og ønsker dere et kapitell fra Dragejenta sitt perspektiv. Tell me!