Jenta som elsket drager

Starten på Helvete

Hun sto foran meg. Av en eller annen grun var hun høyere enn meg. Noe som var rart. Veldig rart. Så jeg kikket opp på henne. Det sorte håret hennes flagret rundt den alt for spinkle kroppen. Og siden hun var høyere ble hun bare enda mer spinkel og stinkelbein aktig. Men jeg sa ingenting. For i den ene hånda hennes holdt hun en lenke. En stor lenke mest sannsynlig laget av hvitt gull. Men det var ikke lenken som skremte meg. Nei den var faktisk ganske fin den lenken. Det som skremte meg var vesenet i den andre siden av lenken. Et stort vesen som pustet forsiktig ild av neseborene sine og som så på den spinkle jenta som en herre. Jeg holdt pusten og håpet på at den ikke la merke til meg, men det var forsent. Den snudde seg sakte og de smaragdgrønne øynene stirret på meg som om jeg hadde drept en person. Så våknet jeg med et skrik.

Halv 2. Klokka var fuckings halv to på natta og jeg lå å skrek som en liten unge. Rettere sagt. Jeg satt på gulvet i Fosterstilling og skrek som en liten unge. Flaks for meg var det lørdagskveld og foreldrene mine var vel som vanlig ute å festet. Så de var ikke hjemme i det hele tatt. Jeg kunne skrike så mye jeg ville fordi jeg var alene. Men jeg valgte å stoppe, valgte å krype opp i senga igjen. Men ikke lukke øynene. Fordi det var for skummelt.