Jenta som elsket drager

Dragejenta

Hva søren er det som skjer! 998 lesere er helt sinnsykt!! Tusen takk for alle kommentarene, votsene og meldingene^^

Og jeg leste kommentaren fra forrige kapittel ,så her er Dragejentas perspektiv. Enjoy :D

--------------------

Hendene mine skalv forsatt etter det som hadde skjedd med Anna. Planen var ikke at broen skulle bli ødelagt når bare hun var der, og spesielt ikke når jeg var på den. Men broren hadde knekt sammen og jeg hadde falt i vannet. Det første som grep meg var panikken, fordi jeg kunne ikke svømme. Hver gang vi badet med klassen fikk jeg en av vanndragene til å hjelpe meg. En Kakislimer het den ja. Tenk deg en flyndre, bare veldig veldig slimete.

Ganske urolig gikk jeg frem og tilbake i grotten. Grotten som en av jentene i klassen hadde fått besøkt. Metoden kaltes strim. Strim var når jeg 'lånte' en person og fikk personen til et annet sted. Så da hadde jeg strimet jenta til denne grotten og gitt henne en advarsel. Og en liten lærepenge, men det var mer for gøy.

Jeg trodde de i klassen endelig hadde fått respekt for meg. Skjønt at ertingen dems bare førte til elendighet. I flere år hadde jeg slitt med kommentarene og mobbingen fordi jeg trodde på drager. Og var det så rart da? De fantes jo.

Ja drager fantes og jeg hadde makt over flere av dem. Den forfriskende svømmeturen som noen i klassen fikk. En klassisk vanndrage også kalt kraken. Maya og Tom hadde begge blitt brent av en ilddrage. Bare tanken får meg til å le høyt og det blir et ekko i grotten.

Mens jeg sto og lo av hele situasjonen jeg hadde skapt for mine 'kjære' klassekamerater hørte jeg en lav hvesing bak meg. "Ssssssarahhhh." Kunne jeg så vidt høre mens jeg snudde meg. Rett nedenfor knærne mine sto en av de mindre dragene. Jaeger. Mange spisse tenner og veldig nyttig. Den eneste som nesten kunne uttale navnet mitt også. Så ganske kjapt setter jeg meg ned på gulvet og lar han krype opp på armen min. Hånden min stryker han over de kalde skjellene og noe som høres ut som maling fra en katt kommer ut av neseborene hans. Så der står jeg, alene i en grotte, uten annet selskap enn drager.

Det var bare 11 igjen i klassen nå. Noe jeg frydet meg veldig over. Snart ville alle være borte og ingen ville plage meg mer. Bare tanken får meg til å smile og jeg stryker Jaeger over ryggen sånn at han lager denne malelyden igjen. Med raske raske skritt går jeg bort til en av veggene. Denne veggen er spesiell, siden det er hengt mange lapper på den. Og uten å virke for gal kan jeg si at det er alle planene mine. Hvordan de kan dø på best mulig måte. For meg. Så jeg blir stående der å studere planene mine. Rive vekk noen ark og henge opp noe nye, til Jaeger biter meg smått i armen. Ganske misfornøyd sukker jeg og setter han ned på bakken. Fordi bitingen betyr at det er middagstid.

--------------

"Sarah har du vært i skogen igjen!" Sier stemmen som møter meg i gangen, ingen andre enn min kjære mor, som med en oppgitt mine sender meg opp på badet for å vakse vekk jorden. Når jeg endelig sitter ved middagsbordet, med en skål som inneholder kyllingsuppe kremter faren min. Fordi det er bordbønn som skal holdes.

Familien min er katolsk selv om det ikke virker helt sånn. Jeg tror på Gud og vet at hvis jeg bare tror vil jeg ikke havne i helvete. Selv om jeg dreper hele klassen min havner jeg ikke i helvete siden jeg tror. Det står i bibelen svart på hvitt. En av grunnene til at jeg klarer å fullføre planene mine uten å frykte helvete, er bibelen. Jeg sier ikke at bibelen har alle svarene, men akkuratt den tro greia funker for meg.

Ikke tro at jeg er en snill person selv om bibelen er med i bildet. Alle de personene som er døde fortjente å dø.

Og med en gang middagen er ferdig forsvinner jeg opp på rommet, og låser døra.

Hvis du noen gang kommer inn på rommet mitt vil du legge merke til dette. På den ene veggen er det bare tegninger av drager. Helt fra jeg var mini til nå. Hvis du legger deg i senga mi som har både dragejosedyr og sengesett med drager, da vil du legge merke til Smaug som er malt i taket. Når du da vrir hodet ditt til høyre, da ser du en bokhylle. I denne bokhylla befinner det seg ikke noe annet enn dragebøker. All slags type bøker, så lenge det inneholder nøkkelordene drager. Den eneste boka som vil skille seg ut ligger allerede ved siden av senga mi. Boka er liten og inneholder nesten ingen bilder av drager. Boka handler ikke om drager en gang, men om Jack the ripper.

På mange måter føler jeg at Jack og jeg har noe til felles. Selv om ingen viste hvem han var, føler jeg allerede at jeg kan mye. Vi var begge utenfor, og vi hevnet oss på andre mennesker. De fleste vil vel mene at Jack drepte uskyldige folk, men de tar feil. Det må ha vært en mening med de han drepte. Akkuratt som meg. Så derfor har vi mye til felles.

Så derfor, med god samvittighet sovnet jeg.

-------------------

Okey! Hva syntes dere om dette kapittelet? Fikk dere noen svar? Noe dere ønsker svar på? Tell me! Og jeg svarer så fort jeg kan i neste kapittel

Desverre nærmer vi oss slutten... Bare noe få kapitler igjen.

*går å legger seg i et hjørne og gråter*