Jenta som elsket drager

Behold roen

Vi beholdt tallet tolv i klassen. Var bare tolv stykker. Dragejenta dukket ikke opp, og vi gikk veldig sakte tilbake til det som kan kalles normalitet.

I starten var flere av oss hjemme. Kvalme, frykt og sjokk var det hos de fleste. Så folk kom ikke på skolen. Vi var maks 9 stykker i samme klasserom på samme dag.

Det var ikke lenge igjen av skolen nei. Ikke lenge i det hele tatt. Vi slappet enda mer av mot slutten og noen av oss smilte faktisk.

Huset som Dragejenta bodde i kan jeg fortelle deg litt om. Du vil sikkert tenke at hun bodde i et kråkeslott med en gal onkel eller noe sånt. Overaskende nok bodde hun i et rekkehus, sammen med foreldrene sine og en katt. Det var liksom et hus som alltid hadde planter og koselige lys i vinduene.

Dagen etter den "forfriskende" svømmeturen vår ble lysene i det koseligere rekkehuset slukket. Det virket ikke som de hadde flyttet, heller bare dratt på en ferie.

Og jeg kan si helt garantert at vi andre syntes dette var helt greit.

I 4 hele dager var ikke Dragejenta å se noe sted. Ikke butikken, stranda, biblioteket og heldigvis ikke skolen.

Den femte dagen kom hun tilbake til oss. Klokka var 08.19 og vi hadde allerede startet første time. Og jeg tuller ikke når jeg sier dette. Det gikk en kald vind gjennom klasserommet vårt. Så ble døra åpnet sakte og inn kom Dragejenta.

Hun var anderledes enn forrige gang. Det lyse håret henne var blitt farget svart med mørkelilla tupper. Hun virket litt spinklere men samtidig sterkere.

Ja vi andre i klasse så ned i bakken. Rettere sagt ned i pulten vår. Læreren ba ikke en gang Dragejenta om å sette seg, fordi hun bare satte seg ved den faste plassen sin. Helt til venstre nærmest det største vinduet.

Når læreren snudde seg mot tavla igjen startet vi å hviske sammen. Vi hvisket om Dragejenta. Om håret hennes og hvordan kropper hennes var blitt som et stankelbein. Hvordan hun kanskje ville drepe oss, eller få noen til å drepe oss. Vi hvisket og tisket, til og med lo litt. Som alle lærere snudde også vår lærer seg mot oss og sa med alt for streng stemme.

"Behold roen!"

Om det handlet om at vi skulle være stille eller om vi skulle holde oss rolige pga Dragejenta skjønte jeg ikke. Men alle ble stille, og ingen sa noe mer den timen.

Når skoledagen var ferdig samlet vi oss rundt Dragejenta. Vi hvisket mellom oss og prøvde å finne ut beste straff for henne. Til slutt bestemte vi oss for at elva var det mest aktuellet. Vi så litt nervøst på henne før to av guttene tok tak i henne og begynte å gå mot elva.

Da skjedde det som kanskje var det mest normale.

Hun satte øynene sine i alle sammen of sa med en litt hes stemme. "Behold roen nå" også poof var hun ute av armene til guttene og borte vekk.

---------------------------------------

WOW over 600 lesere. Det er helt sinnsykt! Tusen takk alle mine drager <3 og selv om det ikke virker sånn leser jeg alle kommentarene deres og sjekker profilene deres når der voter :D

Også takk til Conway for inspirasjon ^^