Emma's P.O.V
Plutselig kjente jeg at noen klemte hånden min, og så begynte Justin å blunke. Han åpnet øynene og så meg rett inn i øynene. Jeg klart nesten ikke å puste, endelig var han våken.
Jeg ble så glad at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre, så jeg bare kastet armene mine rundt han.
Det var så deilig å endelig kunne kjenne de sterke armene hans rundt meg igjen.
"Herregud, jeg har savnet deg så mye", sa jeg helt gråtkvalt.
Etter at vi slapp klemmen, så så jeg og Justin hverandre rett inn i øynene. Jeg så inn i de nydelige kastanje brune øynene hans, helt til vi begynte å lene hverandre inn for et kyss. Jeg kunne kjenne pusten hans med frisk lukt av mint. OMG, jeg skulle akkurat til å kysse Justin Bieber!!!
Jeg kjente leppene hans på mine, det var en helt fantastisk følelse. Det føltes akkurat ut som om det var fyrverkeri inne i magen min. Jeg hadde virkelig aldri følt noe sånt for en gutt før. Jeg kunne bare føle at Justin var den rette for meg.
"Aww", var det eneste jeg hørte alle sammen si når vi slapp kysset. Jeg kunne ikke annet enn å smile.
Etter det omfavnet alle de andre Justin i en klem. "Det var akkurat Justin, hvis du lå i koma i ti minutter til, så hadde du ikke hvert med oss akkurat nå", sa Alfredo å så alvorlig på Justin.
Justin bare så på Alfredo, "så da hadde jeg ikke hatt en så deilig kjæreste lenger?", sa Justin alvorlig til Alfredo. Alle begynte å le. Jeg satt der å kjente at jeg ble helt rød som en tomat i ansiktet. Han kalte meg for kjæresten hans, OMG, Justin freakings Bieber kalte meg akkurat for kjæresten hans. "Er jeg kjæresten din?", spurte jeg han glad. Han nikket mot meg, "men bare hvis du vil da?"
"Selfølgelig vil jeg det Justin", var det eneste jeg fikk ut.
Justin tok tak i hånden min og så meg rett inn i øynenene mine, samtidig som han hadde verdens største smil på munnen.
"Aww", var det. eneste vi hørte rundt oss.
Etter flere timer med snakking og tulling så måtte vi dra hjem, men akkurat idet jeg skulle til å gi Justin en klem så spurte han om jeg kunne sove hoss han i natt. Herregud, jeg kunne ikke annet smile og nikke, "Ja, selfølgelig. Må bare spørre Mamma og Pappa først." Jeg måtte bare smile av tanken at jeg endelig har noen å kalle Mamma og Pappa.
"Mamma, kan jeg sove her hos Justin i natt?", spurte jeg Mamma med et smil.
Hun tenkte seg litt om før hun svarte "ok da, men ikke noe tull. Og med tull vet dere begge to hva jeg mener", jeg og Justin så på hverandre og lo. "Tusen Takk, mamma", sa jeg og ga hun en klem.
Alle gikk å Justin og jeg satt igjen alene, eller jeg satt i en stol og han i sengen sin. Han så bort på meg og smilte samtidig som han klappet på plassen ved siden av han i sengen. Jeg reiste meg opp og satte meg ved siden av han. Han tok armen sin rundt meg og jeg la hodet mitt på brystet hans. Alt var så perfekt.
Vi lå sånn en stund å bare snakket, helt til en lege kom inn for å ta en sånn sjekk på Justin. Jeg reiste meg opp og satte meg i stolen ved siden av sengen og så på hva legen gjorde. Han tok en sånn blodprøve sak, for å sjekke at alt var bra. Også gjorde han masse andre ting.
Han ble ferdig, og sa at han kom tilbake om ti minutter etter at han hadde sjekket blodprøven hans. Så jeg satte bare stolen nærmere Justin, og tok tak i hånden hans. "Alt kommer til å gå bra", sa han til meg og smilte. Jeg nikket tilbake og smilte.
Legen kom inn igjen, "Alle prøvene ser helt fine ut, og du får dra hjem igjen i morgen", sa han til meg og Justin og smilte.
Det var akkurat som om en stor klump med luft ble borte fra magen min, jeg var så lettet nå.
"Så bra", sa jeg og Justin i kor og smilte. Legen bare smilte til oss og gikk ut.
Jeg satte meg tilbake til Justin i sengen. Han begynte å gjespe. Jeg kunne ikke annet enn å le, han var jo så søt. "Trøtt", spurte jeg han og lo.
"Haha, kanskje litt", sa han litt trøtt tilbake.
Han begynte å legge seg ned i sengen og dro meg etter, haha. Jeg la meg ned ved siden av han og la hodet mitt på brystkassen hans. Han luktet sååå deilig.
"Kan du synge til meg, Justin?", spurte jeg han søtt.
"Ok, men bare fordi at jeg elsker deg", svarte han meg. Han var virkelig verdens beste kjæreste.
Han begynte å synge be alright. Alt var såå perfekt, det kunne virkelig ikke bli bedre nå.
Han var kanskje halvveis i sangen da jeg kjente at øyelokkene mine ble tyngre å tyngre. Og vips var jeg i drømmeland.
- - - ---------------------------------------------------------------------
Så her var det altså en ny del, skal prøve å bli MYE bedre på å oppdatere her nå.
Takk til alle dere som har lest historien min, trodde aldri at jeg skulle få så mange reads. Tusen takk😘
-Hanna💕
YOU ARE READING
The Adoption - Justin Bieber
FanfictionEmma og Hanna har bodd på barne hjem i siden de var 7 år, og de er jo begge beliebers... Vil du vite mer? Så les da vel!