2.Sorgen

Kapittel 7

"Hva er det vi leter etter egentlig ? Hvorfor gidder vi ?" stønnet jeg. Erica stirret hardt på meg. "Fordi vi må finne de stakkars to føllene. Tenk på at de er alene rundt her, sikkert redde og forskremte og ikke minst, sultene !" sa hun i en dømmende klang i stemmen. Jeg tok meg sammen. Freia og Bono var mine to sjeledegger, hva feilet det meg ? Hvorfor ville jeg avslutte letingen ? Freia og Bono betyr alt for meg ! Kan jo ikke bare gi blaffen når de aldri ga blaffen i meg ! Jeg måtte ta meg grundig sammen. "Vi slår leir her for natten." sa Erica og fant fram soveposen og pleddet sitt fra en ryggsekk som hun hadde pakket med i all hast for leteaksjonen. Vi hadde pakket med det samme i hver vår gigantiske ryggsekk. Noe høy, kraftfòr og strømtråd til hestene, og litt brødskiver, frukt og kjekspakker til oss. Vi hadde vell det samme i ryggsekkene, bortsett fra at jeg hadde røsket med meg et telt som lå og slang i resepsjonen. Maten hadde vi sneket med oss når kokka og kokkepiken ikke hadde hvert på kjøkkenet. Det hadde hvert vanskelig. Vi ble nesten tatt på fersken da kokka kom inn, men vi sa vi var lærlinger som Monica hadde ansatt. Kokka hadde bare trukket på skuldrene før hun fortsatte med maten. Det vi hadde rasket med oss, var èn ting. Det var værre for meg å dra ut på tur. Jeg innså at det var det første gang jeg red på tur uten ulykken. Når jeg satte meg opp på Classica, kom minnene og panikken tilbake fra ulykken. De høye stemmene, panikken og bilen. Men Erica sa noe veldig motiverende. Noe som virkelig motiverte meg; "Kom igjen Ali, overvinn frykten din ! Jeg vet minnene og sorgen kommer tilbake til deg men du må overse den ! Tenk på de stakkars føllene der ute helt alene i skogen ! Kom igjen, jeg vet du klarer det, jeg STOLER på deg !" Det hadde fått meg til å innse hva jeg gjorde. En stor feil. Jeg var ingen pingle. Jeg hadde sjenklet på Classica og vi hadde travet fremover som ingenting. I skogen ble det mest skritting og roping etter føllene. Nå var vi her. Alene i ingenmannsland ! Jeg fikk satt opp det "lette" teltet og la sakene våres inni. Vi gjerdet inn en eng som gikk i et stort område. Hestene kunne beite der og ha det fint. Det var i tillegg masse friskt grønt gress der. Erica og jeg satte inn Classica og Charm i den store padocken før vi gikk og la oss i teltet. Erica fortalte historier fra Legacy var ung. Jeg lo og gråt om hverandre. Jeg fortalte henne om alle opplevelser med ham. Da jeg kom til ulykken svelget jeg tungt. Gråten presset på og jeg slapp den ut. Erica klemte meg. "Du ?" Sa hun med ett. "Tror du at du noen gang kommer over sorgen ?" spurte hun forsiktig.

"Ingenting kommer til å være anderledes når jeg kom hjem. Bortsett fra den nye hesten min så klart. Jeg gruer meg. Han eller hun er ikke Legacy, det kommer ikke til å hjelpe." Sa jeg. "Du må gi slipp på dette Ali, du kan ikke ha det sånn resten av livet." Sa Erica. Jeg nikket sakte. Erica hadde rett. Det var tåpelig å gråte for dette. Det som hadde skjedd, hadde skjedd. Det var ikke min eller noen andres feil. Det måtte jeg innse. Bilen hadde ikke stanset det var vell alt ! Den som kjørte bilen har det vell værre enn meg. Han eller hun måtte leve med å nesten ha drept meg og å ha drept hesten min. Med mindre... Erica fòr opp.

"Hvilken farge var det på varebilen som kjørte på dere ?!" sa hun.

Den var sølvfarget og hadde en slags blå logo på sidene, mer husker jeg ikke av sammenstøtet eller bilen. Hvordan det ?"sa jeg usikkert. Erica bleknet. "Det var onkels bil." Sa hun. Jeg tenkte. Ericas onkel. Hun hadde bare èn onkel for moren var enebarn. Det måtte bety at... jeg Gispet. "Petrinas far ! Mr. Northwest ! Han må ha ment å kjøre på oss for å drepe Legacy OG meg ! Eller... Han ville drepe meg... og la Petrina få LEGACY !!" Hylte jeg. Men hvorfor ? Hun hadde fått Secretinõ, hvorfor ville hun ha Legacy ? "Onkel Trevor er gal i hodet. Han er egoistisk ovenfor han, Petrina og tante Melissa. Han får det altid som han vil. Vi har visst enda en sak å løse Ali, men nå må vi sove. Hvis vi skal orke å lete i morgen." Sa Erica og gjespet. Vi sovnet stille.

_______________________

Kapittel 7 ferdig :)

Håoer dere liker det :)

Malinmusaa