Fra tanker til tårer

3 - En stor løgn.

Jeg kan ikke noe for at jeg lyver hele tiden. Jeg kan ikke noe for at jeg blir lyvd til hele tiden. Jeg kan ikke noe for at hele livet mitt er en løgn. En stor hvit løgn.

Jeg løy den gangen jeg sa jeg hadde det bra, da jeg for lenge siden ble spurt om hvordan jeg hadde det. Jeg hadde det absolutt ikke bra og jeg har det fortsatt ikke bra. Jeg er lei av å gå til skolen hver dag og se på andre sende meg stygge blikk. Jeg er lei av å gå på skolen og være den som alltid blir holdt utenfor. Jeg er lei av å komme hjem til foreldre som alltid skal kjefte på meg. Jeg er lei av å komme hjem til søsken som bare skal irritere og kritisere meg. Jeg er lei av alt - bare det å bli sett på som stygg, uansvarlig, lat eller hjelpløs gjør vondt. Dette er langt ifra det jeg kaller å ha det bra. Jeg har det ikke bra.

Jeg løy den gangen jeg sa jeg trives på skolen. Jeg trivdes ikke og trives fortsatt ikke på skolen. Jeg trives faktisk ikke idet heletatt. Jeg er lei av å gå gjennom gangen på skolen med stygge blikk slengt etter meg. Jeg er lei av å gå gjennom gangen på skolen og se synet av at folk hvisker stygge ting om meg. Jeg er lei av å gå rundt på skolen å føle meg ensom og trist hele tiden. Jeg er lei av å gå rundt å ha lærere som står på sidelinjen og ser alt, men ikke bryr seg. Jeg er lei av å gå inn på skolen og se at alle andre har lagd seg gjenger, alle med sine egne gjenger som jeg ikke er invitert i. Om du velger å kalle dette for en bra trivsel, så vet ikke jeg. Men i mine øyne, så er dette langt ifra et bra trivsel. Jeg trives ikke.

Jeg løy den gangen jeg sa at jeg ikke savner barndommen, for det er også en løgn. Jeg savner det å kunne gå rundt å ha det gøy og være glad. Jeg savner å gå rundt uten noen som helst bekymringer om noe. Jeg savner det å være den lille folk bryr seg om. Jeg savner å ikke stresse med lekser, skole og venner. Jeg savner å ikke ha drama på skolen og hjemme. Jeg savner å gå rundt uten bry om hva jeg går med. Jeg savner å gå rundt uten at folk skal presse meg til noe. Jeg savner tiden uten kroppspress, sminke og merkeklær. Den tiden folk likte meg for den jeg var. Jeg har det ikke bra sånn. Jeg savner hele barndommen min.

Jeg løy den gangen jeg sa at jeg var glad og får alt jeg vil ha. Jeg er ikke glad. Jeg klarer ikke å bli glad lenger, jeg har mista alt det glade i meg. Nå er jeg bare trist, lei og irritert hele tiden. Jeg får ikke til å smile, det gjør meg bare mer trist. Jeg får heller ikke det jeg vil ha, jeg får det alle andre vil at jeg skal ha. Jeg ville aldri bruke opp pengene mine på sminke og merkeklær jeg aldri bruker. Jeg ville aldri bruke opp alle pengene mine på å spandere andre, selv om det er hyggelig. Jeg vil bestemme over meg selv og bruke mitt selv, jeg vil ikke la andre bestemme over meg selv lenger.

Sist, men ikke minst, så løy jeg den gangen jeg sa at jeg ikke savner bestevenninna mi. Jeg savner å ha noen jeg kan snakke om alt og alle med. Jeg savner å ha noen jeg kan stole fullt og helt på. Jeg savner å ha noen som bringer ut det beste i meg. Jeg savner å gå hjem til henne, hver gang jeg har det vondt. Jeg savner å ha en som alltid stiller opp for meg. Jeg savner å ha en som liker meg for den jeg er og ikke den en vil at jeg skal være. Jeg savner å ha en jeg kan snakke med hele tiden, selv klokka to midt på natten. Jeg savner å ha en jeg alltid kan le, gråte og ha det gøy sammen med.

Jeg kan ikke noe for at jeg lyver hele tiden eller at jeg ikke er bra nok. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som aldri blir invitert i noe. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som ikke blir lagt til i grupper. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som må bli kritisert av andre. Jeg kan ikke noe for at andre ikke klarer å respektere meg. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som ikke blir likt. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som må være stygg. Jeg kan ikke noe for at det alltid er jeg som må bli ledd av. Jeg kan ikke noe for at jeg er den dårlige her i verden.

Men alle dere som går rundt og ler, erter, baksnakker og mobber, dere må vite at dere kan være med på å ødelegge et liv. Dere kan være med på å ødelegge noen. Det er sikkert kjempe gøy for dere å mobbe, men det er stikk motsatte for offeret. Jeg vil helt ærlig heller være mobbeofferet, enn mobberen. Mobbere har vært med på så mange fæle ting. Folk har tatt selvmord fordi de har blitt mobbet, mens andre har drevet med selvskading. Tenk så mange tårer du, som mobber har vært med på å ta fra folk.

Til sist vil jeg si unnskyld. Jeg vil si unnskyld til dere alle som har måttet høre på meg si stygge ting. Jeg vil si unnskyld til dere alle jeg har såret og dere som har grått på grunn av meg. Jeg vil si unnskyld til dere alle som jeg har kranglet med. Jeg vil si unnskyld til dere alle jeg har blitt irritert på. Jeg vil si unnskyld til dere alle jeg har baksnakket. Jeg vil si unnskyld til dere alle jeg har lovet ting jeg ikke har klart å holde. Jeg beklager virkelig for den dumme oppførselen min.

Unnskyld alle sammen, jeg kan ikke noe for at livet mitt er en hvit løgn. En stor, hvit løgn.