Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg ikke skal bry meg om alt det negative folk sier. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg ikke skal banne. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg skal slutte å tenke stygt om meg selv og andre rundt meg. Jeg har alltid sagt til meg selv at jeg ikke skal fortsette å være som jeg er, at jeg skal bli et bedre menneske.
Likevell så klarer jeg ikke å stoppe, uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg kan ikke bare ignorere de negative kommentarene. Jeg kan ikke bare la være å banne. Jeg kan ikke bare slutte å tenke negativt. Det går ikke, jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke å bare bli et bedre menneske, men samtidig så klarer jeg ikke å være den jeg er nå heller.
Jeg savner den gamle meg. Hun lille jenta som ikke brydde seg om utseende, hat og press. Hun som likte seg selv for den hun var, og ikke trengte hun en bekreftelse av andre. Hun som alltid spredde positivitet rundt seg, og ikke negativitet. Hun som var bra nok som hun var, men aksepterte det også selv. Jeg savner henne så utrolig mye.
YOU ARE READING
Fra tanker til tårer
Poetry"En selvskrevet bok full av noveller, tekster, sitater og opplevelser i alle sjangre."
