Du lente hodet ditt på den litt for slitte bilruta og lot blikket ditt hvile på landskapet utenfor. Du studerte hver eneste ting du passerte. Rolig og nøye. Ødelagte hus og hytter. Mennesker som jobber dag og natt for å forsørge de hjemløse familiene sine. Små foreldreløse barn på jakt etter noe å spise eller et sted å bo. Slitte vogner full av frukt og grønnsaker folk prøver å selge. Alle opptatte av sitt, like desperate etter penger - men likevel var de takknemlige for det lille de hadde.
Du så på deg selv og sammenlignet deg selv med dem. Du hadde foreldre som brydde seg om deg, et godt og trygt hjem med tak over hodet og mer enn nok mat til å spise. Du trengte heller ikke å jobbe fra tidlig om morgenen til langt ut på natt for å forsørge noen med den varmende sola brennende på deg. Men selv da var du ikke fornøyd. Du var ikke takknemlig for det du hadde, selv etter at du hadde innsett hvor mye det faktisk var - for du ønsket deg bare mer.
Du brydde deg ikke om folk måtte flykte fra hjemmene sine eller om at de ikke hadde et sted å bo. Du brydde deg ikke om de måtte sove ute i naturen eller nede på bakken fordi de ikke hadde et hjem. Du brydde deg ikke om de døde i krig, av sult eller om det så var sykdom. Du brydde deg ikke om de hadde familie eller ei. Du brydde deg ikke om de fikk rent eller skittent drikkevann. For du fikk jo alt du ønsket deg, ikke sant?
YOU ARE READING
Fra tanker til tårer
Poetry"En selvskrevet bok full av noveller, tekster, sitater og opplevelser i alle sjangre."
