A og B

101 8 3
                                    

«Kan jeg bytte partner?» Alec stakk fram underleppa og sendte læreren et valpeblikk. Hun svarte ved å himle med øynene og riste på hodet. Han stønnet irritert. Så snudde han seg mot meg. «Greit, hva skal vi gjøre?» Jeg trakk på skuldrene. Nå begynte jeg å gå lei av attituden hans. Sidene ble bladd opp. Vi fant fram til oppgaven.

«Vi skal velge et av Shakespeare sine stykker og forberede en presentasjon. Alt skal være klart om fire uker.» leste jeg høyt. Han satte seg bedre til rette og lente armen på pulten. Det dannet en slags tenkestilling. «Timen slutter om fem minutter,» sa han. «Så det er ikke vits i å starte nå.» «Kan du tenke mer til neste engelsktime, da?» spurte jeg. Han begynte å glise. «Eller,» Blikket seilte over meg. Det ble avsluttet med et fornøyd uttrykk. «Vi møtes senere. Deg eller meg?» Jeg himlet med øynene. «Stamsted kafé, klokka fire.» Det ringte. Han blunket til meg før han gikk sin vei.

***

Faen. Jeg slo til skapet med knyttneven en siste gang før jeg snudde meg, lente ryggen til det og lot meg selv gli ned til gulvet. 146. Det var skapkoden. Hvorfor i helvete ville det ikke åpne seg? Dagen gikk verre og verre hvert sekund.

«Jeg kan hjelpe deg.» Jeg snudde meg og fikk se ei jente med masse krøller, nydelige hazeløyne og et smittende smil. Hun var kledd i en rød Coca Cola t-skjorte og grå girlfriend jeans. Før jeg rakk å svare, gikk hun til meg og sparket hardt i skapet. I det øyeblikket trodde jeg hun skulle ødelegge det, men så gled det opp. Jeg sukket av lettelse. «Skapene her suger,» sa hun. «Jeg er Brandi.» «Lara.» svarte jeg. Så gikk vi sammen til timen.

Dager uten endeWhere stories live. Discover now