Dager uten ende

Kræsj

Én ting er å bytte skole rett etter sommerferien, men tre måneder etter semesteret har startet? Da er alle øyne på deg.

Faen i helvete. I dag var den første dagen på Kennedy High, og jeg var allerede tjue minutter for sen. Å være presis hadde aldri vært min sterke side. Jeg åpnet bildøra og ble med én gang truffet av den klamme augustlufta. Sola var på vei opp og parkeringsplassen badet i gullaktig lys. Det var like folketomt som en skibakke in slutten av juni. Enda et tegn på at jeg var sent ute. Jeg bannet igjen, rettet på den grå AC/DC t-skjorta mi og løp inn.

Ikke hadde jeg tid til å finne bøker, og ikke hadde jeg tid til å finne skap. Timeplanen hadde blitt sendt på mail for noen dager siden. Hvis jeg husket riktig, var første time engelsk. Rom 32. Blikket mitt flyttet seg til numrene på dørene. 27, 28, 29. Tallene fortsatte rundt svingen til venstre. Beina mine begynte å løpe igjen. Plutselig støtte jeg rett i en hard vegg på andre siden av svingen. Jeg falt sammen på gulvet.

Akkurat nå hatet jeg meg selv. Da jeg så opp så jeg at det ikke var en vegg jeg hadde løpt inn i. Gutten var lang og slank med en grå Nike hettegenser. Buksene satt fint, men de svarte Conversa var veldig slitte. Han stønnet. Øyenkontakten varte i kanskje fem sekunder før han begynte å snakke. Jeg gjengjeldte bitchblikket hans. «Herregud, se deg for.» «Det er du som må se deg for.» svarte jeg surt. De honningbrune øynene hans ble til seig kvae. Han himlet med øynene. Så reiste han seg opp og gikk sin vei. Jeg himlet også med øynene og gikk inn til engelsken.

«Hei, unnskyld for at jeg er sen.» Alle festet blikket på meg. En del begynte å hviske. Kinnene mine føltes varme. Jeg var sikker på at jeg rødmet. «Lara Jean?» spurte læreren. Jeg nikket. Hun viste meg til plassen min bakerst i klasserommet, den nærmest vinduene. «Vi byttet akkurat partnere.» «Hvem er jeg med?» «Alec,» smilte læreren. «han er snart tilbake.»

Nesten rett etter kom 'Alec' inn. Han himlet med de honningbrune øynene da han så meg.

Faen.