(Sorry for jeg ikke har oppdatert, har vært på feire som sagt så ja. :) er tilbake nå)
Idag er dagen jeg Skal fortelle Nash om at jeg er deprimert. jeg gikk inn på badet, kledde av meg å sto og så på meg selv i speilet. jeg hater kroppen min.
Etter et par minutter gikk jeg i dusjen. når vannet traff de nye kuttene mine svei det en god stund. etter jeg var ferdig i dusjen gikk jeg ut og tørket meg og fikset meg før jeg gikk inn på rommet og så etter mobilen min. den lå på senga mi så jeg la meg på senga og var på mobilen før jeg fikk en melding av nash. der skrev han
"Nash💕: we have to talk..."
Jeg ble jo selvfølgelig nyskjerrig og svarte tilbake
"me: about what?"
"Nash💕: Us."
Jeg fikk en klump i halsen og svarte ikke. Jeg bare lå der og så opp i taket en stund til jeg hørte det banket på, jeg gikk og åpnet.
det var nash, jeg slapp han inn og han så nervøs ut.
det var hundrevis av tanker i hodet mitt før han sa
"D/n.."
jeg så på han og rykket på øyenbryna som et tegn på at han skulle fortsette og snakke.
"we cant be togheter anymore..."
han sa det, det er nå offisielt.. hjertet mitt knuste i hundrevis av biter. han fortsatte og sa
"its just the fans, the tour, you. everything.. its hard."
jeg kunne ikke tro ham sa dette til meg.
"are you serious?" sa jeg sjokka
"im sorry, i cant do this D/n. i will end up hurting you"
han så på meg og jeg svarte tilbake
"hurt me?" jeg stirret på han og han sa
"i love you, i really do. its just that im touring and meeting other girls.. i dont want to see you hurt"
jeg knyttet knyttnevene og sa
"How do you know what i would feel nash? you dont know how i would react! you dont know anything!"
han så sjokkert ut
"stop yelling please"
jeg bare himlet med øyne og sa
"no, if you want to break up with me then fine! i hope you find a girl who will put up with your shit! leave NOW!"
han så sur ut og svarte tilbake "im trying to make this easy for both of us but you are just being difficult to me! if you think you are the only girl who can put up with my stuff then fuck you"
og gikk ut av døren, tilbake til bilen sin og kjørte vekk.
Jeg sklei ned veggen og begynte og hylgråte, heldigvis var jeg alene hjemme. Jeg satt der for en god stund gråtende før jeg reiste meg opp og gikk ned på badet og hadde utrolig vondt i hodet. jeg låste døra og hadde et tåkete syn fra tårene som bare rant nedover. jeg fant endelig noen piller i medisinskapet på badet, men disse pillene var ikke for og få bort migrenen. disse var for smerten jeg bar på....
Del 2?
