Kjenner jeg deg?

Kapittel 5

Heyy😏 Her var det ett kapittel, gitt. Og siden jeg er så utrolig lat, har det ikke kommet en del på eevigheter, jeg beklager veldigveldig!😁 Om delen.. jeg følte for å være litt drama-queen (alle har rett til det innimellom, sant?) så den ble litt tragisk😅 Men håper uansett dere liker den😄

🎀🎀🎀

Jeg sjekket nettopp lesertallet- 200😱 Så utroligfantastisk! Nå ble jeg glad😊😊 Elsker dere😘 Men nå må jeg få ræva i gir og slutta med bablingen min..😁 Here you go!

🎀🎀🎀

Matthew POV

Og munnen min åpnet seg av overraskelse.

- hva gjør du her? Spør jeg jenta som før satt ved siden av Silja, men som nå sitter alene. Jeg aner ikke hva hun heter, men hun er ganske pen. Med de blå, gnistrende øynene, det lange, blonde håret og de kritthvite tennene som fremdeles smiler overveldende så hun helt klart ut som en- helt ærlig?- bitch. Smilet falt litt da jeg spurte hvem hun var, men hun tok seg fort sammen og klistret det på igjen.

- jeg er Hanna, fniser hun rart mot meg. Pene jenter skal liksom ha pen latter, men hun her hørtes ut som en krysning mellom esel og gris. Eselgrislatter.

- hva tenker du på? Spør hun flørtende og vifter med øyevippene (øyevipper? Mer som pinner festet fast på øyelokket.).

- jeg tenkte på latteren din, sier jeg ironisk flørtende, men hun hørte visst ikke ironien, for hun rødmer.

- åh? Liker du den? Mamma sier alltid at jeg aldri burde le sammen med potensielle kjærester,

- og det burde du ikke heller, avbryter jeg.

- jeg tenkte at du hørtes ut som en grisehest, sier jeg rett frem. Wait, what? Potensiell kjæreste? Pfft.

- åjaa. Da hadde mamma rett..Blir du med på kino eller noe i kveld? Spør hun- noen jenter skjønner ikke når de bør stikke av.

- nei, jeg har en date i kveld allerede, sier jeg høyt og fullt av selvtillit før jeg smeller igjen døra foran det forskrekkede fjeset hennes. Hah, den klarte du bra, Andrew, sier jeg til meg selv. Og apropos kino.. Jeg åpner fort døra igjen for å se at bitch-deluxe nr.2 fremdeles står der med samme uttrykk i fjeset og ikke har flyttet seg en millimeter. Jeg ser fort over skulderen hennes, og der er Mel. Med et sjokkert uttrykk i fjeset. Kanskje ikke den beste situasjonen å begynne en date med? Jeg sukker høylytt og vifter med hånda foran øynene til bitch 2 før jeg dytter til henne i retning utgangsporten. Hun ser forfjamset ut, men snur seg som en uttrykkløs robot og begynner å gå sakte... I feil retning. Jeg tar tak i armene hennes der hun er i ferd med å krasje rett inn i meg og geleider henne som en liten, forvirret unge mot porten, forbi Mel og ut før jeg lukker igjen fort.

- hei, Melissa, smiler jeg mot henne.

Melissa POV

Ok. Hva skjedde nettopp? Han gutten som på død og liv ville ha med MEG på kino, er bare player og tar flere jenter på en kveld? Jeg sier til meg selv at dette burde jeg visst. Pent utseende, populær, på alle måter prince charming, og jeg falt for at JEG var noe spesielt? Jeg trodde faktisk han ikke var sånn. Jeg trodde at kanskje, for en gangs skyld, flytter det inn noen som ser bra ut, men allikevel er hyggelige. Jeg trodde han tullet da han sa han hadde flere dater samme kveld. Men, nei. Hyggelig og pen samtidig? Dream on.

- Vet du hva? Jeg trodde du var hyggelig. Men nå vet jeg! Roper jeg nesten før jeg snur fort rundt på hælen så skjørtet mitt spinner og går min vei. Dust. Dust. Dust. Tro han liker deg? Dust. Tro han er annerledes? Dust. Tro du er spesiell? Dust. Jeg klager over meg selv på veien hjem. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Pfft, så inni granskauen dustete. På tiden jeg brukte på å hate meg selv, klarte jeg å komme meg hjem. No way at jeg gikk inn i stua sånn her. Jeg snek meg forsiktig inn kjøkkendøra, som (altså, selvfølgelig måtte den det) knirket høylytt. Det var helt klart skikkelig innbruddstyvete, og det hadde sett enda bedre ut om jeg hadde svarte klær og finlandshette. Men man kan ikke få alt man ønsker seg her i verden. Uansett, jeg kom meg hel og uskadd opp trappa og inn på rommet. Jeg slang meg umiddelbart ned på senga og tekstet Mar om alt. Ihvertfall nesten. Kan hende jeg unnlot det faktum at jeg følte meg helt som en potetsekk etter at jeg så dem. Tilfeldigvis, altså. Jeg kunne ikke unngå å føle meg sånn, heller. For noe dritt.