Gift med selveste djevelen

Hjem til Italia

Turen til jobben blir lengre og lengre,jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålet jeg stilte når vi satte oss i bilen. Om hvorfor vi må jobbe nå,men noe med det mørke blikket han sendte meg,fikk meg til å bli stille og nå tør jeg ikke å spørre om noe mer. Tre ganger hørte jeg han hviske noe med seg selv,og hver gang så jeg mot han fordi jeg trodde han sa noe til meg,men han strammet bare grepet rundt rattet så knoklene ble kritthvite. Mobilen min ringer brått,siden jeg har på lyd rister hele bilen og en japansk manga sang spilles,jeg rykker til,griper etter veska. Unnskylder meg,skjelven får jeg mobilen opp,ved siden av ser han mot hånden min hvor jeg holder mobilen,så sier han noe som får meg til se forbauset"ikke svar"jeg svarer likevel. Til Seb som spør om alt er bra

"ja..da,var det noe?"

"han fyren,hvem er han? Er du trygg på han?"jeg kikker mot han,lurer på om han kan høre og bytter over til det andre øret

"jeg kan ringe deg ikveld..etter jobben"med det legger jeg på. Fordi bilen flyr nå,i en fart som virkelig ikke er ment for veien,selv om det ikke er annen trafikk er det fortsatt mange sving fremover. Jeg hvisker navnet hans

"du..kjører veldig fort"kikker mot han,hvisker navnet hans igjen,han banner plutselig. Så svinger han inn mot trærne,fremdeles i altfor høy fart,jeg griper håndtaket over,biter leppene sammen. Kroppen dyttes frem og tilbake,det samme gjør hjertet mitt som truer med å hoppe ut av munnen min. Da han bråbremser klarer jeg ikke mer og skriker,av full hals,slår øynene hardt sammen. Bilen snurrer,tvinger kroppen min til å dyttes ordentlig hardt må. Så blir alt stille rundt og jeg åpner øynene,puster med munnen

"hva faen er galt med deg?!"roper jeg,driter i at han er sjefen min,at han er en syk jævel. Men da jeg ser mot setet hans er det tomt og døra står oppe. Kulden slår mot kroppen,jeg river av belte,klatrer ut,skal til å kjefte han huden full,men bena mine gir etter og jeg går ett med bakken. Synker sammen,han kommer rundt,fort,sier noe. Jeg får problemer med å puste

"Lea! Lea!"hendene hans mot armene får meg til å møte de mørke øynene,så presser tårene på og jeg snufser

"hvorfor..stoppet du ikke?"får jeg hviskende frem,kjemper med å holde tårene tilbake

"hvorfor..faen"

"ikke bann"brått griper han kjeven min,får hjertet mitt til å hoppe i halsen på meg

"ikke våg etter hva du har gjort,ikke våg"hva har jeg gjort? De mørke øynene flyttes mot munnen min,jeg prøver å vri ansiktet vekk,men han strammer fingrene,bøyer seg nærmere. Pusten min stopper opp,rundt blir det helt stille,så blir ansiktet hans for nært og jeg vender mitt vekk. Gisper da jeg kjenner pusten hans mot kinnet,sjokkert over hva han holdt på å gjøre presser jeg hendene mot brystet hans. Vil komme vekk,pusten hans flyttes mot tinningen min

"ikke bann"gjentar han,så presses leppene mot tinningen min,hardt.

"Du blir med meg"ordene sender frysninger ned ryggen

"vi drar hjem til Italia". Jeg klarer ikke å skjønne noe,hvisker navnet hans igjen,men stemmen kommer ikke ut. Bilen stopper foran huset,mor og far står ute. Han sier navnet mitt,ber meg klatre ut,jeg gjør det skjelvende. Går rundt,i vinduet ser jeg at håret mitt står i alle kanter,på grunn han

"jeg henter Lea imorgen. Vi reiser hjem til Italia". Mor sier noe igjen,men jeg er helt fjern,ber henne gjenta

"vennen visste du ikke at han bodde i Italia"nei det gjorde jeg ikke,men det er ikke det viktigste. Men hvorfor i all verden han prøvde å kysse meg.

"Faren din har prøvd å overtale han til å la deg være her en stund. Slik at du kan vende deg til jobben før du må flytte hos han for et år"

"flytte hos han? Hvorfor må jeg det?"