Gift med selveste djevelen

Hytta hans

Det føles som om jeg har sovet i hundre år. For første gang på lenge kjennes kroppen uthvilt,hodepinen er borte og alt føles godt. Å ligge under de myke dynene,i en seng som kjennes silkemyk. Jeg ser mot de mørke gardinene,husker brått igjen hvor jeg er,hvorfor og hvordan jeg kom hit og den gode følelsen byttes ut til ekkel sug i magen.

"God morgen"i det jeg rører på meg,hører jeg en mørk stemme mot hodet mitt,kroppen fryser til da jeg kjenner varmen hans,den sterke brune armen rundt livet som strammes så hele kroppen min flyttes bak. Mot hans og varmen når hele kroppen min,forskrekket ligger jeg der som en stein i noen lange sekunder,før hjernen våkner til og jeg drar. River av armen hans og får meg ned fra senga,men der tråkker jeg i kofferten så jeg faller,bak på rumpa

"pass på!"rommet snurrer for noen sekunder. Jeg ser forskrekket på han som nå har lent overkroppen mot den ene armen,som har den andre strakt ut mot meg,sikkert for å holde meg igjen

"slo du deg?"øynene mine flyttes fra den brune hånden til armen og videre. Til brystet,den bare kroppen som virker steinhard,sjokolade brun farge,med markerte linjer. Mørke hår på brystet og ned magen,der stopper blikket mitt før jeg møter øynene hans,som nå stirrer,så kommer det et smil. Halvtskjevt smil

"godt syn å våkne til?"ordene får blodet til å koke. Kinnene tar fyr og jeg banner,høyt,prøver å reise meg. Han går ned fra senga,jeg rygger unna,svelger. Kjenner håndflatene bli klamme

"ikke bruk det språket"

"hvorfor..er..du her..når kom du?"spør jeg,hviskende. Rygger unna

"jeg har vært her hele natten"

"hvorfor faen..?"

"fordi det er mitt rom. Hvorfor så mange spørsmål?"hvorfor lå han her,hvorfor faen? Vent,sa han hans rom? Så da har jeg kommet feil og lagt meg i feil seng,da kunne han bare vekke meg faen,hvorfor skulle han dele seng,som om det er normalt å gjøre med sin assistent

"hva er problemet?"

"du..kan jo ikke..vi..Hvorfor må vi dele rom?". Mens jeg fremdeles står i hjørne bruker han god stund på badet, kommer ut igjen med et svart håndkle rundt livet. Nå med håret vått

"jeg var redd du ikke skulle klare å sove. Med alt som har skjedd"så han skjønner nå at det har skjedd en del i livet mitt de siste dagene.

"men så sa Knut at du sovnet med en gang hode ditt traff puta"fortsetter han. Skyver den andre døra hvor en garderobe kommer til syne,han går inn dit,sier navnet mitt

"skal du bare stå der?". Etter å ha skiftet,blir jeg stående foran speilet. Hva er planen videre,hvorfor er vi her? Utenfor hører jeg stemmen hans,kjapper meg og pusser tennene. Ute står nå den eldre mannen,rer senga

"maten er klar"jeg hvisker takk,tar vekk kofferten

"hvor..kan jeg vaske klærne mine?"

"jeg skal hjelpe deg". Vladimir sitter ute,jeg blir fulgt ut til den fine hagen jeg så igår,fra vinduet. Det ligger myke pelstøfler i døra

"ta dem på"Knut kommer bak,jeg nikker,tar dem på. Går ut til han som mønstrer meg fra topp til tå. Bordet er fylt med all verdens pålegg,jeg tar pannekaker med masse krem og sirup. Knut fyller en kopp med kaffe for meg,jeg takker,tar en slurk,men det smaker pyton. Foran hører jeg fyren fnise,får meg til å se på han,han rekker over en kopp med melk. Jeg mumler takk, tar i litt,tar sukker. Det smaker ikke godt,men bedre enn vanlig svart kaffe

"fordi du lagde styr på vei hit,tenkte jeg at det ikke ville være lurt å dra rett hjem"begynner han,jeg møter de mørke øynene hans

"hjemme kan du ikke finne på noe. Der vil en del mennesker følge med"