Prolog

70 2 0
                                    

«Hun er nødt til å få vite alt!» sa Alex til tiden.
Tiden så han rett i øynene og så deretter ned.
«Det er sant, men jeg skal sørge for at hun får vite alt når hun må. Ikke tidligere!» tidens stemme var mørk og mystisk.
«Hun kommer til å bli sjokkert og sint på meg siden jeg ikke har fortalt henne noe før.» Alex ble trist i stemmen.
«hun får vite alt når hun må.» gjentok tiden tålmodig.
De blå øynene hennes glitret. Hun tok frem et smykke, kysset det, og ga det til Alex.
Alex så på det, deretter nikket han bestemt uten å si noe, og la smykket i lommen.
«Jeg skal ta godt vare på det.» stemmen til Alex var klar og bestemt.
Alex så en siste gang på tiden, før han snudde seg og dro av gårde. Han dro lengre og lengre inn i skogen, til tiden lengre ikke kunne se han.
Alex gikk opp en ravine og når han var alene i skogens dybde, tok han frem smykket og så nøye på det. Magien fløy i smykket og fikk Alex til å stirre lengre på det.
Alex visste godt at han var nødt til å få det trygt hjem siden smykket tilhørte—Camilla.

Smykket (bok 1. Et møte med tiden)Tahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon