Rosa Utstillingsdukke - et mot til forandring

Sluttord.

Jeg fikk idé til historien i November 2014 og lagte da et idéutkast på en A4 side. Jeg begynte først å jobbe med den som tegneserie fra 2015, men når jeg ble ferdig med tegneserieutgaven følte jeg for å transformere den om til en ren teksthistorie - så da gjorde jeg det.

Jeg jobbet med historien litt nå og da fra 2015 til April 2017 da historien ble ferdig. Historien var ferdig i 2 år før den ble publisert på dette nettstedet. Noe i historien er tatt fra en drøm om natta jeg hadde i starten av 20 årene. I historien skrev jeg det som at Nadia opplevde det jeg drømte om. Jeg er ingen av karakterene, og kan ha lagt til noe ekstra.

Her er drømmen:

Jeg drømte at jeg var ute å gikk og hadde nettopp vært på en trening hvor jeg på hjemveien hjalp en annen fremmed på veien med noe som jeg så. Plutselig kom det en bil og tok meg med til et sted som er et mental sykehus. Der skulle jeg tydeligvis være og bo. Jeg sa at jeg ikke var syk og de har misforstått, men de ville ikke forstå. Jeg sa også at jeg ville hjem, men de lot meg ikke til det. De sa bare at jeg var syk og trengte hjelp. Nå er jeg i en lang gang som er mørk. Jeg ser noen av de andre som er der som ikke virker så glad. Den ene personen jeg ser virker veldig trist og apatisk (og som at den personen ikke er helt til stede fordi all glede er borte). Jeg tenkte, "Selv om stedet er ment å gjøre folk frisk, så blir de ikke det. De blir verre". 



Jeg var også i et kontor om noe møte, før jeg etter det skulle få eget rom. En dame (ukjent) visste vei hvor jeg skulle sove. Med seg hadde hun to gutter som fungerte som "vakter", i tilfelle noe skulle skje. Jeg sa hele tiden at jeg ikke var syk og jeg hadde jo nettopp vært på trening, men det ville de ikke tro. Når jeg satt på venterommet hadde jeg klipt ut trioen i harry potter fra et magasin. De var klipt i sirkel og jeg hadde de hele tida inni hånda for å ha noe å søke støtte til og få mot fra.

Plutselig skulle jeg sove selv om jeg synes det var tidlig, men de sa at det var best å legge seg nå siden det ikke er mye annet som skjer. Senga lå ved vinduet på den korte siden av veggen hvor det også var en dør, men plutselig spratt den opp uten at noen lukket den opp. Den dama får panikk og jeg løper ut, og ned trappa for så å løpe videre mot et trafikkkryss. Dama og de to guttene løp etter meg, men de fikk problemer med å få tak i meg. Jeg følte jeg løp så sakte, men jeg kom til trafikkrysset hvor det var satt opp sperringer, osv. fordi det hadde skjedd ulykke. Ser noen biler. Jeg hadde løpt midt ut i veien og skulle til å løpe en vei hvor det var satt opp sperringer for. Jeg løp istedenfor til høyre og så videre etter den rette veien. Jeg ser dama på den andre siden av veien, men føler jeg ikke kan gi opp ennå og løper bare videre. Etter litt er alt forandret og nå er det mer som stedet jeg kommer fra. Så våknet jeg.



Samme natt som denne drømmen hadde jeg en annen drøm, som var om at jeg hadde fått blodkreft som er mer en fysisk sykdom.