Novelle samling - Den lille sjel

Rå

Da satt jeg her og så ut av vinduet. Eller rettere sagt, jeg satt og så inn i en busk. Og jeg må skrive. Jeg har en ide, men ingen plan. Men jeg begynner å skrive. Jeg skriver om hva jeg gjør nå. Og jeg begynner å tenke på bestevennene mine. Mine eneste, men beste venner. De som jeg vet alltid vil være der for meg. Som er de eneste som passer til oppgaven og noen som er rå. Så jeg tenker tilbake til alle gangene vi har hatt latterkrampe. Så latterkrampe at man egentlig vil ligge på gulvet og le. Jeg tenker på de gangene vi ikke har klart å la være å le, men likevel har holdt det inni oss til friminuttet. Og alle rare lydene som kommer ut av oss får oss til å le. Men jo mer man ler, jo sterkere blir båndet. Båndet kalt vennskap.

Så sitter jeg og skriver. Jeg har visst fått ned mye på papiret allerede. Så jeg fortsetter å tenke over alt. Alt vi har opplevd. Selv om jeg bare har kjent dem i to år, så har vennskapet vårt allerede blitt sterkt. Og nå havner tankene mine på alle gangene de har trøstet meg. Vært der for meg. Og gitt meg en klem når jeg virkelig trenger det. Det finnes ikke noe mer trøstende enn en klem. Man trenger ikke å si noe en gang. Bare å ha to armer rundt seg som prøver å trøste er godt nok. Fordi alle har en dårlig dag en gang i blant. Og det er da man trenger noen som kan være der for deg.

Å sitte her og skrive er jo egentlig gøy, jo. Når ideen min ikke trenger en plan, men at man bare kan skrive det man tenker på. Ser jeg meg til siden, så smiler jeg. Fordi der kan jeg se en av de beste personene i verden, for meg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten vennene mine. Fordi jeg prøvde før jeg fant dem å bli venn med andre. Men ingen er så åpne i klassen. Så jeg har gått en del alene også. Men de reddet meg. De er mine helter.

Jeg kan ikke annet enn å smile nå. Fordi jeg har opplevd så mye sammen med dem. Jeg har opplevd så mye bra. Selv om man alltid kan ha dårlige dager, så kan man også ha bra dager. Dager der smilet mitt er større enn sola. Dager der jeg fylles med energi når timen er ferdig, fordi jeg gleder meg til å snakke med vennene mine. Dager der alt føles helt topp og jeg er lykkelig. Fordi de skaper glede i meg. De får meg til å glemme dumme og vonde ting som har skjedd. Og leve i nuet. Ikke å leve i morgen. Ikke å leve i går. De får meg til å leve i dag.

Alle burde ha så gode venner. Så gode venner at de får deg ikke bare til å føle at du er perfekt akkurat som du er. De får deg til å vite det.

Vi har alle noen fremtidsplaner, mål i livet og forskjellig musikksmak. Men det gjør ikke noe. Fordi på et eller annet vis så vet jeg at de alltid vil være mine beste venner.

Fordi de er helt rå.