Jeg har hatt en dårlig magefølelse i hele dag. En blanding av kvalme, tomhet og overveldende frykt.
Jeg visste noe dårlig kom til å skje.
Jeg var nettopp kald. Rett og slett iskald. Men hodet mitt var glovarm og vond. Smerten ligger bak øyene, på innsiden av ørene, rundt tennene og oppover nesen. Ikke minst, ligger smerten i hodet. Den ligger ikke stille, den rører på seg, som kroppen min pleier da mine drømmer blir til marerittet i søvnet.
"Det nærmer seg" tenkte jeg, i det jeg svelget et smertestillende pille.
Jeg prøver å distrahere megselv ved å rydde klærne mine som jeg nettopp slang ut av skapet, og på gulvet. Lurer på hvordan systemet blir denne gangen - organisert etter farger, eller type klesplagg.. Hvem vet?
"Ihvertfall er jeg produktiv", tenker jeg mens jeg bretter klærne og putter dem i skapet.
...
Jeg var nettopp kald, men nå er jeg glovarm - fra topp til tå. Jeg klarer ikke puste onklig, det er som om noen har lagt vekter på brystet mitt og nekter å løfte dem vekk.
Tårer løper vekk fra øyene mine i hast.. Som hester sluppet fri etter en lang stund stengt inne i stallen.
Hodet mitt blir verre igjen. Effekten av smertestillende fungerer ikke like godt lenger. Var den ikke sterk nok, eller har jeg ligget her så lenge? Hva med alt det jeg skulle gjøre? Nå må jeg vente igjen til neste dag..
Ihvertfall så hadde jeg rett om magefølelsen.. Kanskje jeg har hatt for mye øvelse.
ŞİMDİ OKUDUĞUN
udiagnoserte historier
RastgeleFor de menneskene rundt meg er jeg en introvert med en ekstroverts personlighet. Jeg er en person som alltid prøver å få andre til å smile, og som har blitt beskrevet som en hyperaktiv sprettball med flere hobbyer enn hårstrå på hodet. Det er omslag...
