udiagnoserte historier

Første Date

Dette er en tekst jeg skrev til en norsk oppgave i desember 2020. I denne oppgaven skulle vi skrive noe om seksual moral, etikk, dyd eller annet lignende. Klassen min hadde lest tekster slik som «Den Røde Rubin», «Albertine», osv. Vi måtte, hvis mulig, trekke inn disse tekstene inn i våres tekst. Det var 3 eller 4 oppgaver vi kunne velge mellom, noen mer saklige enn andre, men jeg valgte den kreative oppgaven og prøvde meg på å skrive en dikt. Jeg prøvde meg på både rim og noen metaforer, og hadde totalt rundt 150min. Slutten fikk jeg litt dårlig tid på, men velger nå å ikke forandre på det før jeg deler den her.
Karakter 5+ av 6

«Første date»

Jasmin tok alltid det samme toget, samme plassen, samme tid.

Hun kom alltid tidsnok på jobben, og var alltid like blid.

Jenta jobbet hardt og slitsomt, sparte penger til sin fremtid.

Så kom en ridder på sin hest, som mente han aldri gjorde urett.

Han så ofte Jasmin på toget, samme plassen, samme tid.

Hun leste ofte bøker, slik som «Sangen om den røde rubin».

Hans appetitt vokste større for hver dag som gikk.

Jasmin var den jenta han ville ha, men aldri fikk.

Den gode ridder begynte å ta det samme toget, samme plassen, samme tid.

Han passet på at jenta var trygg, holdt alltid et blikk.

Gode ridder prøvde å lese hennes bøker og fikk panikk.

«Menn som hater kvinner», han hadde en del kritikk.

Han forventet «fifty shades of grey» ikke «Albertine».

Men han skjønte at godt utseende betyr ikke alltid god logikk.

Han forventet kjærlighetshistorier og kanskje erotikk.

Men han fikk bare fantasi-fortellinger, «i hvert fall har hun fin fysikk».

Han forventet ikke grove løgner, og null selvkritikk.

Men så god som han var, var han klar til å gi henne en sjanse til.

Jasmin likte å lese bøker skrevet av kvinner, hun var en feminist.

Mange menn, men også noen kvinner sa det var galt, de kalte henne satanist.

Hun hadde hørt så mange grove ord at en kunne ha trodd hun var en nynazist.

Men Jasmin ga aldri opp, lo av de drøye kommentarene, hun var en humorist.

Hun kjempet for kvinner, for retten til å være frie seksuelle vesener, slik menn var.

Jasmin hadde møtt på mange menn som hatet dette, hun kalte mange av dem «sexist».

Den gode ridder samlet motet til å snakke med det fine vesenet.

Han satt seg ved siden av henne, istedenfor sin faste plass.

Ridderen startet en samtale om boken jenta leste, en slik bok som de andre.

Den bok-smaken hennes, håpet han var noe han kunne forandre.

For om hun selv mener slik, bør hun forvente at andre skal klandre henne.

Han hørte ingenting når hun bablet om sin bok, men kjente sin kropp brenne.

Jasmin dagdrømte mye om gutten på jobben den dagen.

Han var en slik prins som ville la henne være med på å bekjempe dragen.