Hjemme?

228 11 1
                                    

Jeg tenkte over det en stund før jeg spurte sykesøsteren
-Er jeg nærmet hjemmet mitt??
-Vet ikke, hvor bor du? Svarte sykesøsteren.
Det var da jeg ikke husket hvor jeg bodde lengre, eller etternavnet mitt var.
-Jeg vet ikke... Svarte jeg
-Jeg vet ikke hva etternavnet mitt er heller.
Sykesøsteren så rart på meg.
Jeg så ned i dyna.
Jeg hadde ikke mer ledninger inni meg lenger og det så ikke ut som at sykesøsteren brydde seg om meg, så jeg reiste meg og gikk ut for å finne veien hjem.
Den kalde høstkulden skar i meg da jeg traff den kalde bakken med føttene mine. Jeg gikk nølende rundt og skulle se om jeg kjente meg igjen.
Men jeg kjente meg ikke igjen her. Jeg fortsatte å gå, men jeg kom meg ikke et sted som førte til huset mitt.
Jeg fikk gåsehud på hele meg.
Jeg orket ikke stort lenger, men jeg fortsatte å gå.
Til slutt kom jeg til en liten, gammel lekeplass. Malingen var skarpt av lekestativene og alt var rustet. Huskene beveget seg med den svake vinden.
Jeg fortsatte og fortsatte. Det stoppet en bil. Mannen som satt i bilen spurte
-Hvor skal du på en så kald høstdag?
-Jeg må hjem.
Svarte jeg mens jeg så bortover veien etter noe jeg kjente meg igjen med.
-Hvor bor du? Kanskje jeg kan kjøre deg bort?
Fortsatte mannen.
-Jeg vet ikke hvor jeg bor.
Hvisket jeg og så ned i den grå grusen.
-Hei!? Er ikke du Nora Jensen?? Hun som rømte hjemme fra?
Spurte mannen og satte seg opp og fant fram en plakat som det stod at jeg var savnet.
-Jo! Jo, jeg er Nora Jensen!
Ropte jeg ut av glede.
Jeg satte meg inn i bilen og jeg ble kjørt til huset mitt.
-Hade da!
Sa mannen da han hadde parkert i oppsjørselen like ved huset mitt.
Jeg hoppet ut og mumlet
-Takk.
Jeg sprang inn døra og opp trappene.
Jeg så mamma sitte i en hvit stol.
Jeg fikk tårer i øynene.
-Mamma?
Hvisket jeg.
Mamma snudde seg mot meg og jeg kom springende mot henne med en stor klem.
En klem jeg aldri vil glemme.


____________________________________________________________
Hei! Tusen takk for alle som leste historien min! Det betyr veldig mye.
Denne historien er desverre ferdig, jeg fant ikke noe annet å skrive enn denne slutten... Sorry. Men jeg skal selvfølgelig lage en ny historie så følg med vis du er intressert. Bare så dere er klar over det lager jeg en krimhistorie, ikke bare for jeg liker å skrive krim, men for jeg ikke er flink til å skrive romanser, fantasi, osv...😁🗿 heheh... Takk for alt 😘

DrapМесто, где живут истории. Откройте их для себя