Drap

Tårer av blod

Jeg klarte ikke å stoppe å gråte da jeg så faren min for første gang på to hele år! Jeg la armene rundt ham. Og så rev jeg ut kniven fra skulderen, hev den vekk og ristet i pappa.
-Pappa, pappa, pappa! Gråt jeg. Han hadde vært på millitærleir. Han hadde ikke sagt hade en gang før han dro. Hver dag fra da av hadde jeg en klump i halsen. Hvordan hadde han funnet meg? Jeg slepte meg opp på gulvet og skrudde på det blendene lyset. Jeg gikk tilbake til pappa og la dyna på såret. Det jeg så før jeg la dyna der, var masse blod og kjøtt. Jeg så og litt av beinet hans. Det var ikke akkurat et vakkert syn. Jeg fortsatte å gråte. Jeg kjente at tårene ble kjukkere og tyngre. Jeg så megselv i vinduet og jeg gråt blod. Jeg dro vekk blodtårende men hendene og tørket meg på buksa. Tenk at jeg hadde drept pappa!! Jeg kommer til å ha skyldfølelese hele livet! Vis han bare ikke våkner nå... Men pappa våknet aldri.
Da solen stod opp hadde jeg sovnet. Men da jeg endelig våknet tenkte jeg med en gang på å drepe den mystiske mannen, denne gangen skulle jeg ikke ta feil. Da jeg reiste meg kjente jeg magen romle. Men jeg ignorerte det, tok opp kniven og gikk sakte ut døra. Jeg hevet hånda med kniven når jeg begynte å gå ned trappa. Jeg begynte å se skikkelsen av den mystiske mannen og jeg fikk en klump i halsen. Tenk om jeg ikke klarer det? Tenk om han dreper meg?! De spørsmålene fikk meg til å storme bort til mannen. Jeg hev kniven i fjeset hans. Jeg rev ut kniven og stappet den inn i den våte huden av blod. Jeg holdt på sån en stund. Jeg stakk ut øynene, rev opp brystet og klærnene. Ødela liket. Blod sprutet over alle kanter og nå var han helt hvit i trynet. Så skar jeg hull på huden der pulsen var og det rant en liten foss av blod ut av halsen og begge hendene. Da det ikke var mer blod i mannen var jeg fyllt av blod og det var en stor bloddam rundt meg og den døde mannen. Jeg stappet hånda i limma på mannen og tok tak i nøkklene. Jeg suste opp trappene, jeg hadde et stort glis rundt munnen, og et lite, ondt glimt i øynene. Da jeg kom opp dro jeg sekken på ryggen og slepte pappa ned trappene. Han var veldig tung, men jeg hadde masse energi. Jeg slepte han ut av huset og inn i den svarte opelen. Jeg satte pappa ved siden av meg, for jeg skulle for første gang kjøre en bil! Yay?! Jeg satte meg til rette og det tok litt tid før jeg klarte å få bilen i gang, men jeg klarte meg fint etter det. Jeg krasjet litt i busker og sånt, men jeg bare later som ingenting har skjedd. Når jeg kom på en vei med to-tre biler klarte jeg meg fint. Det var for det meste rett frem. Gøy! Jeg viste egentlig ikke hvor jeg skulle, så jeg stoppet opp for å aktivere en GPS som var i bilen. Jeg husket så vidt adressen vår, heldigvis, så jeg fortsatte å kjøre. Jeg må være ærlig, jeg var ikke akkurat dårlig til dette, det var bare at jeg var litt liten så jeg så ikke hele veien, jeg kunne ligsågodt kjørt på en katt, uten å merket det... Da jeg hadde kjørt i ca 20 min kjente jeg den grufulle stanken av tørket menneskeblod. Off! Men jeg bare fortsatte å kjøre og kjøre. Av og til kikket jeg bort på pappa og ofte tenkte jeg på hva mamma ville sagt når hun fant ut at jeg hadde drept pappa... Dette er en ekkel tanke.
Når hørte jeg sirener...det var politiet.

-------------------------------------------------------------------------------------
Heei! Takk alle som leser historien min! Det betyr veldig mye! Jeg fortsetter neste del snart, og sorry for at jeg ikke har lagt ut så mye, men ja... Trenger litt inspirasjon~Ya Know? 😂 Håper dere fortsetter å lese!! Bye!😉😘