Drap

1 år

Det hadde gått ett år siden jeg hadde rømt og komt til dette huset, jeg telte det med en blyant og leget streker for hver dag. Litt son som folk gjorde i fengsel, det var det jeg følte nå... Jeg skulle bare ønske at jeg var hjemme og var med mamma og ikke kranglet. Du skulle bare vist hvor trist det er om jeg aldri kommer meg hjem, og dør mens jeg ikke har sagt unskyld, det er forferdelig. Jeg tenker på det hver eneste dag! Det er umulig å ikke tenke på det. Og da, når jeg tenkte på det, gikk jeg rundt i rommet mitt og løftet på ting, uten at jeg egentlig merket det. Da jeg sluttet å tenke på det så jeg en stor kniv, under i en vase. Da jeg løftet den opp fikk jeg en demontanke. Og da demonen var ferdig med å være i tankene mine fikk jeg dusinvis av spørsmål
-Skulle mannen drepe meg med denne?
-Hvorfor var denne her?
-Hvorfor hadde jeg ikke merken denne før?
-Hvorfor hadde jeg ikke letet før?
Det hadde jo gådt ett år siden jeg kom, hvorfor, jeg mener HVORFOR hadde jeg ikke ledt etter denne?! Jeg var sur på meg selv, jeg kunne kanskje vært hjemme nå! Kanskje... Jeg så bordt på Tedy, han bare satt der på senga og så ut i ingenting, han så dø ut. Jeg så på kniven i hånda mi, den var ikke så spesiel, bare en kniv, en stor kniv, med blod på. Da jeg tenkte på hva jeg nettop tenkte, var jeg en demon? Hvar jeg blitt gal? Jeg var bare åtte år! Jeg gikk bort til Tedy, på senga og kjente hvor godt det var å få tak i denne kniven! Jeg kunne kjenne makten i den! Endelig kan jeg drepe! Kjenne på andres pumpende blod. Se mannen lide og dø, ta bilen og dra hjem. Hvar jeg en kommende morder? Eller hadde jeg bare fått en hobby? Det var et spørsmål jeg fikk et lurt smil av. Så begynte jeg å le, en skremmende latter. Jeg fant nettop en side av meg jeg aldri hadde sett før, en demonisk side.
Jeg la kniven inntil Tedys hals og skar opp litt av halsen og det datt ned litt stuffing på fanget mitt. Også hev jeg Tedy ned på gulvet, og Tedy smilte ikke lenger. Så la jeg kniven i sekken under senga for å planlegge drapet som skulle skje i morgen tidlig akkurat på slaget 12. Jeg la meg strak i senga og så opp i taket for å tenke ferdig detaljene, hvordan jeg skulle gjøre det, hvor skal jeg gjøre det, hvordan jeg fikk mannen til å komme bort til meg...

Jeg våknet brodt etter å ha sovnet for noen timer siden. Jeg hadde hatt mareritt, om at jeg aldri kom hjem, hjem til mamma. Jeg følte meg sårbar, det gjør jeg alltid om nettene. Jeg stirret på døra. Hvar det noe som knriket? Døra gikk sakte opp men ingen stod i åpningen da døra hadde gått opp litt, jeg kunne ikke se så mye. Jeg myste bort på døra og jeg hørte at noen andre enn meg pustet så jeg holdt pusten for å høre hvor den kom fra. Noen pustet tungt, som om de hadde springet opp trappa så fort de kunne. Det var litt skremmene... Nå gikk døra helt opp og jeg så en svart kikkelse gå sakte inn i soverommet.