Jeg fikk panikk.
Hva skulle jeg gjøre?!
Jeg bare gasset på til jeg kjørte opp til 150 km i timen! Heldig vis var det bare rett frem!
Politiet begynte å rope i mikrofoner. Jeg viste at jeg måtte kjøre til siden selv om det de sa, ikke var forsålig.
Jeg fortsatte og så meg bak hele tiden. Jeg brukte ikke speilet for jeg hadde glemt å justere det og jeg var også veldig lav...
Politiet fortsatte å kjøre etter meg i en god stund.
Jeg ble virkelig skremt da de sjøt i bilen.
Selvfølgelig ville de ikke drepe meg, men de ville sikkert bare skremme meg litt... Men de klarer ikke til å få meg redd så lett. Jeg tror jeg snart kom på en mottorvei, fordi jeg begynte å se en drøss med biler. Jeg kjørte forbi mange biler. Det så sikkert helt crazy ut, men det er vel sånn livet av og til er...
Et normalt menneske ville nok kjørt til side da se hørte sirener fra politiet som var sikktet mot dem, men som du sikkert har kjønt er jeg IKKE en normal person. Jeg kan vel innrømme at jeg er litt gal.
Jeg fortsatte å kjøre og når jeg hørte etter veldig godt hørte jeg biler tute, men for det meste hørte jeg bare den skrikende lyden av sirener.Etter en stund prøvde jeg å skru på radioen, men det ble litt mye å holde på med, jeg holdt midlertidig på med å se på veien, se bak på politiet, se på pappa og svinge vekk fra en svart katt jeg nettop holdt på å kjøre på.
Politiet kom sakte nærmere innpå meg så jeg presset på bedalen og nå gikk jeg i 220 km i timen! Det var det høyeste jeg kunne gå i denne bilen. Snart kunne jeg ikke se politiet, men det tok ikke lang tid før politiet presset på bedalen de også.
På GPS-en sto det at i denne farten kom jeg hjem på ca en liten time!
Jeg ble glad over det.
Det var veldig vanskelig å styre med så høy fart. Jeg hadde nesten ikke kontroll!Veiene begynte å bli svingete og jeg ble veldig redd for at jeg skulle krasje.
Men jeg gjorde ikke det. Jeg skulle ikke gi opp!
Jeg kom garantert til å få en stor bot.
Når jeg tenkte på det, hvorfor stoppet jeg ikke, de kunne sikkert ha kjørt meg hjem?!
Men det er sikkert for sent nå...
Så jeg fortsatte å kjøre og jeg så en stor skog ved siden av veien. Skogen var av grantrær. Skogen var på begge sider av veien. Og politiet nærmet seg.
Jeg hørte en svak piping. Jeg så mot et rødt lite lys som blinket. Jeg hadde lite å gå på. Bilen var snart tom for bensin. Før jeg viste ordet av det traff jeg noen hardt.
Hele frontruta ble knust og det poffet opp en pute i tryne mitt.
Jeg hadde krasjet.
Jeg hadde krasjet i et tre, et grantre.
Jeg hadde fått glasskår over hele meg og jeg sylblødde.
Det kom en varm røyk i fra bilen.
Sirenene stoppet å skrike.
Så ble alt svart.
YOU ARE READING
Drap
HorrorJeg så skikkelsen gå sakte inn. Jeg hev kjøttkniven rett inn i skulderen. Måneskinnet lyste gjennom vinduet. Jeg krabbet bort til sengekanten. Jeg fikk tårer i øynene. Det var pappa. Denne historien handler om Nora. Nora var 6 år da hun rømte. Hun...