Drap

Skikkelsen

Jeg så bare en skikkelse som gikk sakte inn på rommet mitt. Det var kveld så jeg så ikke så klart, men jeg tror det er en mann. Den mystiske mannen som ville drepe meg. Han holdt noe i hånda. Noe som fikk meg til å få en klump i halsen. Noe som fikk meg til å sakte dra opp kniven fra sekken.
Jeg stønnet. Holdt inne skriket. Jeg hadde tatt tak i kniven feil vei. Jeg kjennte blodet lakk ut av meg, blodet pumpet. Jeg hadde sluppet kniven ned igjen og nå var den mystiske mannen innenfor dørkarmen og jeg kunne se kjøttkniven i hånda. Jeg kjente etter kniven med pekefingeren og jeg tok tak i skaftet, løftet den opp, sakte og hev den ukontrolert rett inn i skrulderen på mannen. Bommet totalt på hjertet! Søren! Han falt på kne mens han prøvde å få ut kniven, men klarte ikke det uten at han brølte. Jeg viste ikke hvorfor men jeg bare satt i sanga på samme flekken. Jeg stirret på mannen og han begynte å prøve å reise seg, han fallt ned på gulvet igjen første gang, men på andre forsøk klarte han å stå. Han skalv veldig og jeg synes litt synd på ham, men jeg måtte fokusere og komme meg vekk herfra!! Mannen prøvde å hive kjøttkniven på meg, men han traff bare gulvet, hvis det var der han skulle hive, traff han perfekt! Klumpen i halsen hadde gått over når jeg så at mannen ikke kunne fokusere på noe, så jeg begynte å slappe av med ikke å haste så veldig. Mannen så litt ut som en zombie for at blodet sprutet overalt og han skalv så mye at det nesten var litt skummelt. Etter litt falt han strak på gulvet. Jeg krabbet ut på sengekanten og da månelyset skinte gjennom vinduet og på mannen, var det ikke den mystiske mannen jeg hadde sett og hadde fraktet meg. Jeg fikk tårer i øynene. Det var pappa.