Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 4

...Charlotte! Min aller aller beste venn!! Jeg ble både glad og trist på en gang når jeg måtte tenke på at hun kanskje ikke kommer til og leve mer når dette er over... Jeg har iværtfal en jeg kan stole ordentlig på :). hun hadde ikke sett meg enda, jeg løp mot henne og ga henne en goood klem. Hun skvat før hun snudde seg og så meg rett i øynene, da hun så hvem jeg var fikk hun et forskrekket utryk i ansiktet før hun klemte tilbake.
"Charlotte!" "Heaven!" "Charlotte!" "Heaven!". Vi holdt på sånn helt til vi fant ut at vi ikke var alene. Skyle sto i døra og stirret på oss, spesielt på Charlotte.
"Skal dere komme inn eller?" Han så på oss som om vi var to romvesen fra det ytre rom. "Eh... Ja.. Det kan vi vel" jeg har en uvane av å stamme når jeg snakker med gutter spesielt til Skyle.

---------------------------------

Huset inneholdt en seng, er teppe på golvet og et bad. Jepp. Det er et lite hus med to rom. Det minnet litt om et hotellrom, stryk det ut, det var et hotellrom. Det lå faktisk en sofa i hjørnet av rommet men den var det bare såvidt plass til to i. Uten og tenke på manerer satt jeg meg rett ned i sofaen som om jeg hørte hjemme her.

------------------------------------

"Heaven!!" "Du må våkne!" Jeg ble dratt ut av den herlige drømmen min av stemo... Nei det var ikke hennes stemme? Det var Skyle sin.. Jeg åpnet øynene og så at jeg sov i en sofa i et lite rom. Skyle dyttet meg ut av sofaen og fikk meg opp på beina. Jeg tittet ut av det lille vinduet som var på døra, det hadde begynnt og bli mørkt og jeg måtte komme meg "hjem".

"Skal ikke du dra til ditt eget hus da?" Han så på meg med et spørrende blikk som faktisk var litt søtt... Nei! Heaven! Slutt dere er jo fiender! Han er ikke søt!
Ikke tale om at jeg går hjem når det er SÅ mørkt! Men jeg vil jo heller ikke vise for Skyle at jeg er redd for mørket så jeg hadde vel egentlig ikke noe valg...
"Eh, jo det er kanskje... (Svelg).. Lurt.." Jeg gikk for å ta på meg sekken og jakken min. "Jeg blir med deg!" Sa Skyle da jeg var på vei ut av døra. "nei, det trenger du ikke!" Svarte jeg overnaturlig fort. "Jeg blir med deg!" Han var så bestemt at jeg ikke kunne finne på noen unnskyldning for å gå alene.

____________________
Yey! Ny del! 💗 Vote&comment for mer!