Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 40

Biiip

Biiip

Biiip.

Lyden ble høyere, og jeg kunne høre stemmer som pratet. Det var som lyden av et sykehus, eller lyden av et sykehus på film.

Alt hadde vært en drøm, og jeg skjønte det ikke før nå.

"H-Heaven..!" Charlotte så på meg med øyne som viste både forskrekkelse og glede. Ved siden av henne var det en gutt, han virket til og være på hennes alder.

Det var noe kjent med han, alt for kjent.

"Hvor lenge var jeg borte?" Spurte jeg, mens jeg fortsatt studerte gutten ved siden av henne.

"Nesten 5 dager... Du aner ikke hvor mye jeg har savnet deg!"

"Fem Dager??!"

Etter sykkel ulykken hadde jeg vært i koma i 5 dager? Det er jo sjukt.

"Ja, du fikk deg en skikkelig trøkk" sa gutten ved siden av henne med et smil. Jeg bare tittet spørrende bort på Charlotte.

Hun forsto tydeligvis hva jeg mente for bare noen sekunder senere kom svaret.

"Dette er kjæresten min" sa hun mens hun tittet han inn i øynene med stolthet.

Han skulle akkurat til og introdusere seg selv da døren åpnet seg. Det var en gutt, som så ut til og være sykepleier siden han gikk med hvit frakk og greier.

"Ah, hun er våken!" Sa han med et sjarmerende smil. Det var nesten litt skummelt og tenke på siden jeg aldri hadde møtt ham før.

Han gikk bort til senga der jeg lå, og heiste den opp slik at jeg lå i sittende stilling.

"Hei, mitt navn er Alex." Sa han med det samme smilet som før.

"Og jeg er Marcus" sa den tydeligvis nye kjæresten til Charlotte.

"Drømte du noe da du var i koma da?" Spurte Charlotte med et nyskjerrig blikk.

Hadde jeg drømt noe? Det var vanskelig og si. Jeg tenkte egentlig ikke noe særlig over det.

"Nei, ingenting. Alt var svart"

[A/N]

Hei! Dette var siste kapittelet i Terrorist Town! Boka er med i #Wattys2016 så plis stem på den ved å tweete: jeg nominerer fortellingen "Terrorist Town" #MyWattysChoice.

Hvis den vinner kommer jeg til og gi bort brukeren min til en av de som stemte ^_^

Elsker dere <3

-TheTexter