Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 37

Gjennom Alex sine øyne
________________________

"Alex..." Det virket som om hun var redd for å svare.

Øynene hennes ble blanke og hun skalv.

"J-jeg.."

"Du kan få tenke på det" avbrøt jeg før hun rakk og fullføre setningen.

Det ble en klein stillhet mellom oss etter det. Hvorfor Alex! Hvorfor! Du skulle aldri ha gjort det, du burde ha skjønt det!

Domme

Domme

Domme,

Alex!

Etter en stund brøt Heaven ut:

"Se! Der borte! Det er lys!!!" Hun begynte og spurte, og jeg fulgte like etter mens jeg løftet blikket.

Det var lys.

Jeg hadde ikke egentlig fulgt med på veien foran oss mens vi gikk, jeg var nok for opptatt med og tenke på hva jeg nettop hadde gjort.

Hun har opplevd mye, og midt oppi alt rotet kommer jeg med mine fine kjærlighets ord. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være så nøytral akkurat nå...

Lyset kom nermere for vært skritt vi gikk og jeg følte at kroppen min snart kom til og falle sammen av utmattelse, sult og for lite søvn.

Heaven så ikke ut som om hun var i topp form heller, men hun gikk mye fortere en meg, jeg klarte så vidt og holde følge.

________________________
Gjennom Heavens øyne
________________________

"Hva ville du ha svart hvis en fremmed hadde spurt deg?"

"Sakt nei..."

"Hva hvis jeg hadde spurt da?"

For en komplett idiot! Hvordan kunne han spørre om noe sånt nå!

Jeg har akkurat slutta og tenke på hva som skjedde med Skyle og så kommer han og slår det inn i hodet mitt igjen!

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Har mest lyst til og bare legge meg ned og grine. Men skal Alex få se meg grine? Neh!

Han har jo allerede sett det flere ganger... Men det er mer en nok det han allerede har sett.

Hvis han tror at han bare kan komme rett inn i hjertet mitt etter bare noen dager, tar han grusomt feil.

Siden jeg hadde lagt han noen meter bak meg, tillot jeg en liten tåre og renne nedover det venstre kinnet mitt. Den varmet det iskalde ansiktet mitt, til den falt ned på hånda mi og varmet den å.

En så god følelse hadde jeg ikke opplevd på en stund...

Jeg hadde lyst og gråte mer da jeg la merke til at Alex hadde nådd meg igjen og gikk rett ved siden av meg.

Plutselig hørte jeg et donk, og så at Alex falt i bakken.
"J-jeg.." Alex skalv.

"V-vis jeg ikke klarer meg..."

"Alex!!"

"Vis jeg ikke klarer meg... Så lov meg at du.. At du..." Han skalv enda mer nå, og øynene hans stirret tomt i lufta.

"ALEX!!"

"At du velger en som ikke er som meg, at du ikke velger en morder, at du..."

"Ikke velger... Meg"

________________________
Dedikert til ingeborgg og MalinMelonSlut for å ha dratt til Latvia uten meg :(

Håper dere likte delen ;)