Terrorist Town #Wattys 2016

Kapittel 15

gjennom Heavens øyne
_________________

"Hvem er du!" Ropte jeg så høyt jeg kunne, kansje noen hørte meg?

"Hold skjeft!" Han tokk fram et bond og surret det rundt munnen min.

Charlotte satt stille som en mus og skalv, det var nok mest fordi hun var redd, men det kunne også være at hun frøs, en god blanding tenker jeg.

Jeg må prøve og finne på en måte og komme meg løs, bare jeg hadde klart og få sekken min litt nermere....

Etter en stund gikk mannen ut av hulen og vi satt her alene. Jeg prøvde og signalisere til Charlotte at vi måtte komme oss bort til sekkene, det var ganske vanskelig fordi jeg hadde et bond surret hardt rundt munnen.

Jeg begynte og dra oss nermere sekkene, litt til nå.... Kom igjen...
Der!! Jeg hadde den, jeg begynte og fikle ned i sekken og til slutt klarte jeg å få ut en kniv.

Så skar jeg over tauet og vi var fri, eller ikke helt vi hadde fortsatt håndjern på beina.
Jeg tokk av meg bondet og begynte og gå mot utgangen, som selvfølgelig var vanskelig siden vi fortsatt hadde på oss håndjern...

Til slutt kom vi oss ut og gikk igjennom skogen, tilbake til mitt hus. da vi kom inn fant vi ut at vi ikke var alene, Marcus satt i sofaen og så film på IPaden sin, transformers. Det virker som om han elsker filmer som har med roboter og gjøre.

_________________

"Hva har skjedd?" Han tittet ned på beina våre.

"Hva gjør du her?" Jeg så skeptisk på han.

"Jeg svarer når du svarer..." Han skulte på meg et lite sekund før han tittet bort på Charlotte og smilte.

"Vis du er så teknisk som du sier at du er kansje du klarer og fjerne disse da!" Jeg skulte tilbake.

"Easy peasy" han gliste. "Men kun på en betingelse...."

"Hva da??" Jeg tittet nyskjerrig på han.

"At du skylder meg en tjeneste." Han så utfordrende på meg og gliste.

"Ok" "greit"

Han gravde ned i sekken og dro opp en tang, som han klippet håndjernene med.

"Klik" sa det

Han begynte med Charlotte, selfølgelig...
Men han hjalp meg også da.

"Kansje vi skal besøke deg i dag?" Charlotte så spørrende på han, han nikket.

"Det kan du sikkert"

"Ey! Jeg blir også med!"

Vi gikk gjenom skogen og bortover en gate, så kom vi til et kryss som delte seg i fire retninger, vi gikk til høyre. Han ledet oss lenger inn i gaten og til slutt stoppet han forran et hus.

"Her er det" han vridde om nøkkelen og åpnet døra.

_____________________

Ganske kort del men jeg har vært syk, så det har vært et mareritt og skrive dette.

Vote&comment for mer ;)

Takk for alle fine kommentarene, elsker og lese dem! Det gir meg inspirasjon til og skrive mer så vis du liker denne boka og vil at jeg skal oppdatere oftere så er det bare et tips :)