Kapittel 27

1.7K 102 14
                                    

Nicki faller sammen på bakken. Hjerte mitt hopper minst over to slag.
- Nicki! Roper jeg og spurter mot henne.
Imens fyker Aiden, William og Carlotte inn den hvite varebilen, og kjører avgårde i full fart.
Jeg setter meg på huk foran Nicki.
- Nicki! Hører du meg?! - T..yler, hje..lp meg, sier hun lavt.
Hun får meg til puste lettet ut, men samtidi får hun meg tilbake til virkeligheten. Hun må ha hjelp, nå!
Jeg løfter henne forsktig opp. Hun skjærer en grimase, men sier ingenting.
- Nicki! Hold deg våken, dette kommer til ordne seg, sier jeg rolig.
Toppen hennes har begynt å bli rød av blod. Hun blør fra magen et sted. Puhh! Den traff ikke hjerte. Jeg aner hva jeg skulle ha gjort hvis hun hadde blitt truffet der.
Lu har allerede startet bilen. Han har åpnet døra bak og står nå ved inngangen.

- Hold henne, sier jeg når kommer til døra.
Han tar Nicki forsktig imot. Jeg setter meg raskt inn. Jeg tar så på meg beltet. Lu gir meg så Nicki. Jeg holder så godt fast. Jeg skal ikke miste henne igjen.

Ti minutter senere...

Jeg styrter inn på sykehuset, med Nicki i brudestilling. Hun er blekk. For blekk, men hun puster forsatt.
Toppen er så og si rød. Hvorfor kan ikke såret bare gi seg med blø? Vær så snill!
Jeg fyker bort til en skranke. Det sitter ei dame der. Hun snakker i telefonen.
- Hei! Du må hjelpe meg! - Et øyeblikk gutt. - Jeg har ikke et øyeblikk! Jenta jeg har armene har blitt skutt! - Linda, jeg må legg på. Det er noe viktig som skjer, sier hun legger på.
- Hva er du sier! Bli med meg, sier hun stressa og forsvinner fra skranken.

Tre minutter senere...

Legene forsvinner med Nicki inn på et rom. De sa at de skulle gjøre alt de kunne, men de kunne ikke love noe.

Let me goWhere stories live. Discover now