Let me go

Kapittel 10

- Så hvor lenge har du og Nicki vært sammen? - Et halvt år, sier jeg. - Det er da en stund, sier Carlotte.
Nei, det er ikke en stund. Det er lite i forhold til hvor lenge jeg mobbet henne. Jeg plaget henne i hele fem år! Jeg har forsatt dårlig samvittighet. Noe som jeg selvfølig burde ha. Om jeg ikke hadde hatt det, vil det ha vært noe galt med meg.
Det er en grunn til at jeg kjøper så mye til Nicki.
- Ja, det er det, sier jeg. Prøver å virke glad. Jeg vil helst slippe spørsmål om hvorfor jeg ikke er glad for det. For da må jeg ramse opp hele greia. Og jeg har ikke lyst til å snakke om det nå.

Nickis synsvinkel

- Jeg skal reise bort i to uker, sier Madelyn. Vi sitter ut en av gangene. De er kun oss to. Noen ganger er det bare fint at der bare er oss to. Det blir mer vennine snakk da.
- Hvor er du skal? - Det er en familie sammenkomst i USA. - Når drar du? - Neste uke. - Hvorfor fortalte du meg ikke det før? - Fordi at jeg først fikk vite det i går kveld. Og jeg ville fortelle deg det ansikt til ansikt. - Okey, jeg skjønner.
Noen ganger misunner jeg Madelyn. Hun har liksom en familie. Hun trenger ikke å ta ansvar for noen søsken. Eller begymre seg for å bli tatt av barnevernet.
Noen ganger skulle jeg ønske vi kunne bytte liv. Men hvis vi hadde gjort det, ville ting ha vært helt feil. Jeg ville blandet annet ikke ha hatt Tyler. Og jeg vil ikke byttet han mot noe annet.
- Vel, kos deg på turen da, sier jeg.