Let me go

Kapittel 29

- Hun er i live. Men den ene armen hennes er brukket. Unntatt armen som er brukket, så ser det ut til at hun ikke har noen andre alvorlige skader, sier legen.
Jeg tror jeg aldri fått noen så gode beskjeder. Nicki er i live! I live!
Jeg trekker på smilebåndet.
- Vi henter de andre, sier Lu og drar med seg Domenic.

Ti minutter senere...

Nickis synsvinkel

Jeg har kommet inn på et lite rom. Jeg ligger nå i seng. Kroppen min føles rar og ør. Jeg har tillegg veldig vondt i den ene armen. Den er jo brukket. Takk for den Aiden.
Døra til rommet mitt går opp. Og inn kommer Lizzie, Madelyn, Lu, Domenic og Tyler. Har de vært her hele tiden?
Og hva gjør Lizzie og Tyler sammen? Vet Lizzie at jeg og Tyler har vært sammen? Hvordan har hun tatt det?
Nå kan det hende at hun vet noe da.
- Nicki! Roper Lizzie glad og fyker bort til meg. Hun klemmer meg forsktig.
- Hei, sier jeg og klemmer henne tilbake.
- Hvordan føler du deg? Spør Madelyn. - Jeg har fått noe smertestillende, så har ikke så vondt nå. Har bare litt vondt armen. - Hva skjedd med den? Spør Lizzie.
- Den er brukket. - Aiden? Spør Lu. - Jepp, sier jeg og sukker smått.
Jeg hører at det kommer noen bannelyder fra noen er sted. Jeg ser at det er Tyler som banner.
Han har poser under øynene og det ser ut som han har gråt.
- Han skal ikke få slippe unna med dette, sier han bestemt.
- Æhh, Tyler kan få snakke med deg, alene, sier jeg og legger trykk på alene.
- Okey, sier han. De andre nikker og forlatter rommet.
Tyler går rolig mot meg og setter seg på sengekanten min. Han strykker meg forskigtig over kinnet.
- Jeg er så glad du er i live, sier han og puster letter ut. - Tyler, hva var det som skjedde. - Du ble skutt av Aiden, sier han og skjærer en grimase.
- Jeg så lei meg for det som skjedde. Om det ikke hadde vært for meg, ville ingenting av dette ha skjedd. - Tyler, ro deg ned. Dette er ikke din feil. Jeg vet hva Carlotte gjorde. Men nå er hun ute av verden, og det samme er Aiden og William. Jeg fikk med meg at de skulle stikke til utlandet. Så vær så snill, ikke ta opp jakten på dem.
Jeg hører at han sukker smått. Men så nikker han forsktig.
- Er du villig til å gi meg ny sjanse? - Så klart, sier jeg og sender han et smil.