Birdwings

Kap.3

To dager senere sto Jake utenfor Hagen min og ventet. Mamma og pappa hadde holdt meg hjemme for en dag for å forklare meg hvordan ting egentlig var og fungerte, men i dag fikk jeg gå ut.
Det var lørdag, og vi hadde fri. Gresset var fuktig i hagen. Trærne sto nakne med et teppe med oransje og røde blader rundt seg. Jeg hadde foldet vingene mine tett inntil ryggen min, og tredd en jakke over. Jake skulle hjelpe meg med å lære meg å fly. Ivertfall skulle vi prøve. Det føltes fortsatt umulig.

Han tok hånda mi og smilte til meg. Jeg følte meg heldig for at jeg hadde han. Han var der for meg alltid uansett hva som skjedde. Vet ikke hva jeg hadde gjort om han ikke var der når jeg fikk vingene. Og likevel, selvom jeg hadde godt igjennom denne store forandringen oppførte han seg akuratt som før rundt meg. Det var jeg utrolig takknemlig for.

Hånda hans var kald. Det var den alltid. Han gadd aldri å ta på seg de nye hanskene moren hans hadde kjøpt til han. Vi ruslet sakte inn i skogen som lå rett ved det lille hvite huset mitt. Jeg fortalte han alt jeg hadde fått vite. At verden ikke var slik vi trodde, og at det fantes flere som meg. Hvordan jeg hadde fått vite av mamma og pappa at vinger lå i familien til mamma. At de hadde blitt enige at jeg skulle få leve som et vanlig menneske til jeg fikk vingene mine. Jeg så at han ble lei seg når jeg fortalte at etter at jeg hadde lært å fly måtte jeg dra. Det var for farlig å bli. Da klemte han ekstra hardt rundt hånda mi og sa: "da blir jeg med deg." han smilte til meg og jeg smilte til han.

Jeg tok av meg jakka og slang den ned på den fuktige bakken. Under hadde jeg på en hvit singlet. Samme med genseren hadde jeg måttet klippe i den. Vi hadde funnet en slette godt gjemt under de høye grantrærne. Jeg viftet med vingene. Jeg snudde meg mot Jake. Han sto og smilte. " hva?" Spurte jeg. Det fikk han bare til å smile enda mer. " har du en noen anelse om hvordan man flyr?" Spurte han i et glis. Jeg rynket nesa. Jeg hadde ligget lenge den natta og tenkt over hvordan det var å fly, Men overraskende nok hadde jeg ikke tenkt på hvordan jeg skulle komme meg opp i lufta. " nei" svarte jeg usikkert. Jake lo litt av meg før han sa: " ok, jeg studerte havørnene hvordan de fløy i går kveld og jeg kan tenke meg at det er meningen at du skal fly på den måten," sa han mens han studerte vingene mine nøye. Han sto rett ved siden av meg nå mens han dro hånda si over fjærene på den ene vingen. Det var deilig. Han rygget litt unna og sa: " du kan begynne med å prøve å slå vingene dine fort opp og ned." Jeg gjorde som han sa. Jeg måtte anstrenge meg fordi de var så vannvittig tunge. Jeg slo de fortere og jeg skjente jeg begynte å puste tungt. Barnåler og blader føyk til alle kanter av den sterke vinden jeg lagde. Jeg forsto at det ikke ville nytte å fortsette på denne måten og stoppet. Jeg lente meg anpusten på knærne mens jeg lot vingene henge slapt. Når jeg hadde fått tilbake pusten igjen, tittet jeg opp på Jake igjen og spurte: " hva nå?" Det brune håret hans sto til alle kanter. Det røpet at han hadde blitt utsatt for "stormen" jeg akuratt hadde lagd med vingene mine. Synet fikk meg til å smile. Han bet seg i leppa. Han sto sånn en stund før han sa: " prøv å flaks fort med dem mens du løper også," han stoppet opp og så seg rundt før pekte på en ganske stor stein litt lenger borte. " hopp på den steinen sånn at du får litt høyde." Jeg gjorde som han sa og flakset med vingene mens jeg løp mot steinen. Jeg hoppet, og et øyeblikk føltes det ut som om jeg fløy helt til jeg mistet høyde og seilte mot bakken igjen. Et skrik slapp leppene mine og jeg traff bakken med et dunk. Jeg spyttet ut jord. Tittet surt bort på Jake som om det var hans skyld. Noe det faktisk var litt, siden det var hans ide'. " prøv en gang til, bare denne gangen så slutter du ikke å flakse når du er i lufta," sa Jake i et glis. Jeg reiste meg opp og gikk bort til Jake igjen.