Birdwings

Kap. 7

kinnet mitt var presset mot det harde underlaget jeg lå på, når jeg våknet. Jeg lå på magen. Jeg gløttet på øynene. Jeg prøvde å reise meg, men kom på at jeg var bundet. Hendene mine var fortsatt teipet fast bak på ryggen sammen med en lenke som var surret rundt dem, som var festet et sted bak meg jeg ikke så. Føttene mine var fortsatt surret inn i det tykke tauet. Jeg ble lettet da jeg la merke til at gaffateipen som hadde hindret meg i å skrike var fjernet fra munnen min. Vingene mine var spredd så lange de var utover det harde gulvet. Jeg dro de inn til meg og foldet de tett inn mot ryggen.

Jeg klarte å rulle meg over til ryggen og kravle meg opp til en ubehagelig sittende stilling. Slik fikk jeg en bedre oversikt over hvor jeg var. Jeg så meg rundt og et gisp slapp leppene mine. Jeg satt inne i et bur. Et bur som lignet på et fuglebur bare mye større. Store tjukke gittere av jern omringet meg i en sirkel som slynget seg sammen på toppen. Gulvet inne i buret var slitt og laget av jern det også. Lenken som var surret rundt hendene mine var festet til en av gittrene bak meg.

Buret sto i et ganske stort kvadrat formet rom. Veggene var grå. Det var ingen vinduer bare en liten lampe i taket som sovitt lyste. Det kom stadig gnistrer ned fra den som farlig advarte om at den snart ville slokne. I rommet fantes det ikke noe mer enn en dør og buret jeg var fanget i.

Jeg fikk en sterk trang til å begynne å gråte. Hele kroppen min skalv av redsel. Hvordan hadde jeg klart å rote det til så fort? Jeg begynte å hulke. Tårene kappløp ned kinnene mine og ned på genseren min. En tanke slo meg. Hvorfor hadde de bunnet meg? Hvorfor hadde de ikke bare inne låst meg i dette rommet? De hadde ikke bare bunnet meg de hadde lenket meg fast også. Fast i er bur. I et bur med jern gittere på alle sider. Trodde de jeg var farlig? Kanskje jeg var det også...

_______________________

Håper dere liker historien så langt.😊 gjerne kommenter hva dere syntes❤️
Tusen takk for så mange lesere.❤️