Birdwings

Kap.4

Jake fulgte en skitten meg hjem. Jeg hadde ikke klart å fly. Jeg hadde prøvd flere ganger men av en eller annen grunn kom jeg alltid bare noen få centimeter over bakken før jeg falt med hode først ned i en skitten og brun sølepytt. Jake var like oppmuntrende vær gang noe jeg syntes var imponerende i forhold til hvor irritert jeg ble.

Vi sto og snakket litt utenfor porten til hagen min før han kysset meg lett på skinnet og begynte å gå bortover den tjukke grusveien bort til huset hans som lå noen kvartaler unna. Jeg kunne se han smile mens han gikk. Han tittet opp på den svarte himmelen. Lente hodet bakover og lot vinden ta tak i det mørkebrune håret hans. Jeg huket meg ned bak det flisete tre gjerdet. Jeg smilte for meg selv. Det var herlig å se han så glad. Smilet fra leppene mine forsvant fort når jeg så de. Noen svarte, store skikkelser beveget seg raskt fra skogkanten mot Jake. Det var noen gutter. -Eller gutter og gutter de var minst 20. De hadde på seg noen alt for store skinnjakker og noen hullete bukser som hang langt nede på låra. Jeg kjente dem igjen fort. Røyken de pleide å suge inn og slippe sakte ut igjen luktet helt fra munnen deres fra der jeg satt. Øynene til guttene pleide å være slitne med et rødt skjær som ga tegn til at de som regel bare hadde søvnløse netter. Jeg hadde aldri hørt dem snakke ordentlig sammen. Bare sett dem blåse inn den ekle grå nesten svarte røyken, latt den sige ned i lungene og deretter blåse den ut i ansiktet til de andre. Le en skingrende latter og så gjenta akkurat det samme. Og nå var disse guttene på vei mot Jake.

Det så ikke ut som om Jake så dem. Den største av guttene slo en stor knyttneve i ansiktet hans. Jeg klynket og snudde ryggen mot gjerdet, ombestemte meg og vridde meg om igjen. Jake lå på bakken. Jeg kunne se han bli dratt opp av t-skjorta av den samme gutten som hadde slått han. Han hvisket noe truende mot han. Det kunne jeg se ved at han bøyde det stygge kvisete ansiktet ned i Jake sitt, og hevet samtidig knyttneven truende for et nytt slag. Jeg spisset ørende for å høre hva han sa samtidig som jeg dro hånda mi opp til munnen min og begynte å tygge på en negl. Det var umulig å høre hva han sa. Vinden bråkte for mye i trærne, og gutten snakket for lavt. Jeg kunne se at Jake spottet bort på meg der jeg satt sammenkrøket og ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Blikket var bekymret og forvirret. Jeg bare stirret tilbake. Han snudde hodet sitt tilbake til gutten som sto og holdt han. Plutselig brølte gutten: "Fortell meg hvor hun er!" opp i ansiktet Hans. Spyttet føk til alle kanter. Jeg stoppet og tygge på den skitne neglen. Sperret opp øynene. Det gikk plutselig opp for meg hva guttene ville. De ville ha meg.

Håper dere liker historien min til nå😊