Kap. 5

70 5 0
                                    

Vi hadde ikke vært forsiktige nok. Panikken steg gradvis inne i meg. Jeg begynte å svette, men huden min føltes iskald. Jeg satte hendene bak meg og begynte å puste som om jeg hadde løpt flere mil. Jeg spurte meg selv flere ganger om hva jeg skulle gjøre. Tittet på inngangsdøra til huset mitt. Ville jeg rekke å løpe inn uten at de så meg? Nei, de var alt for nærme til at de ville legge merke til det. Jeg var på gråten. Hvordan hadde jeg latt noen som ikke skulle, se vingene mine så fort? Jeg prøvde å få øyekontakt med Jake igjen, men han var ikke til å få kontakt med. Jeg kunne se han si noe. Peke. Jeg holdt pusten. Fingeren gikk ikke mot meg eller huset mitt. Den pekte rett i motsatt retning. En lettelse fylte meg og det var like før jeg la meg ned i det fuktige gresset av lettelse. Guttene tittet bort der Jake pekte. Så snudde gutten som holdt Jake, bort til han igjen. Skjulte på han. Han opnet den svære skjeften sin og sa: " du viser oss." Han slapp Jake ned på den hare asfalten. Jeg kunne se at Jake reiste seg opp og svelget tungt. Han skikkert bort på meg der jeg satt og følgte med ute av stand til å hjelpe han. Han hadde stivnet blod under nesa. De andre guttene hadde begynt å gå, utenom han største som hadde slått Jake. " kommer du Mark," hørte jeg en av dem sa. Så det var det han het ja. Mark. Drittsekken.

Plutselig tittet Mark bort der Jake så. I er øyeblikk føltes det som om jeg fikk øyekontakt med han før jeg fikk hevet meg ned langs bakken og presset meg ned i gresset. Gressstrående stakk inn mot huden. Jeg lokket øynene. Det eneste jeg kunne høre var hjerteslagene som hamret i brystet på meg. Hadde han sett meg? Jeg hørte fortrinn. holdt pusten. Føttene gikk i den motsatte retningen. Mot der Jake hadde pekt. Jeg hørte stemmen til Mark langt i det fjerne. Eller det var mer grynting og stønning. Jeg våget endelig å titte opp fra gresset og fikk se dem akuratt forsvinne ned bakken. Jeg pustet lettet ut og reiste meg opp. De hadde ikke sett meg, tenkte jeg. Jeg ante ikke at jeg kunne ta så feil.

BirdwingsOnde histórias criam vida. Descubra agora