Å miste en venn

Del 8 - Ingenting skjedde

Nå er det februar. Jeg har ikke skrevet dagbok siden 9. desember. Året er 2022. Nye sjanser. Ikke sant?

Leah snakket med Leo på helsesykepleier sitt kontor. Med henne til stede selvfølgelig. Leo ville at Leah skulle formidle noe videre til meg. At han er lei seg. At han forstår hva han gjorde galt nå, og at han beklager.

Han har også sagt til lærerne at han ikke syntes det er en god idé at han jobber med meg eller noen av de andre i vennegjengen min i gruppearbeid. Spesielt Leah og meg. Det er greit nok det, men problemet er at lærerne skjønner at en eller annen type utestenging foregår. Vi ber jo også om å ikke måtte jobbe med han. Resten av klassen utestenger også, de syntes han er ekkel. Jeg tror også at de har merka hvor fort vi slutta å være venn med han. Jeg pleide jo å så godt som være hekta fast på han før det som skjedde. Og nå er han ikke venn med noen. Han er ekkel mot de andre jentene, jeg har hører han snakke til dem. Han setter seg med dem, men ingen vil be han om å gå.

Leo sin kjæreste Mia er fortsatt med han, selv etter at jeg fortalte henne hva som skjedde.

Jeg vet ikke hva som skjer videre, men noe er helt sikkert; det kommer til å ta tid før jeg kan leve normalt med han i klassen. Han gjør det beste med situasjonen sin. Han har sagt unnskyld og prøver å gjøre det så enkelt for oss som mulig. Vennene mine tror ikke han varer ut videregående på denne skolen. De tror han kommer til å bytte for å kunne starte på nytt. Jeg tror ikke det kommer til å være en plan som kommer til å funke, for selv i språkklassen hans, som er på en annen skole, blir folk ukomfortable av å være nær han.

Jeg får bare følge med og se.

Og leve med den tyngden på hjertet som aldri forsvinner.

Late som om ingenting skjedde 28. november 2021.

For ingenting skjedde.

Ikke sant?