Å miste en venn

Del 5 - Du er egoistisk

Jeg kommer ikke på skolen hele uka etter de to dagene. Overnattingen var fra lørdag til søndag. 27 – 28. november. Nei, jeg drar ikke på skolen før neste mandag. Ikke bare på grunn av Leo, men også fordi jeg klarer å utvikle en halsbetennelse. Jeg har hatt det før, men denne gangen er det virus og ikke bakterielt, så jeg kan ikke spise piller for å fikse halsen min. Edvart legger meg til i en gruppe med Leo og Leah på Snapchat fordi Leo vil avtale en samtale med oss. Jeg fortalte Edvart den samme dagen jeg dro hjem fra overnattingen. Jeg forlater den bare etter å skrive at jeg ikke vil snakke.

De første dagene med skole skriver jeg dagbok. Jeg tenker å gi den til Leo etter jeg fullfører den, men gjør aldri det. Gror lei.

6. desember 2021

I dag var første dagen på skolen etter det som skjedde. Jeg husker at jeg ble livredd for at du skulle klemme meg eller snakke med meg etter at Edvart la meg til i den snapgruppa der du sa at du ville snakke.

Jeg satt i teaterensembletimen og krysset fingrene for at du ikke skulle komme. Før det, da jeg kom inn i gangen som leder bort til rommet, trodde jeg at jeg så deg sitte borte ved dørene. Jeg gikk med en gang inn på do og samlet meg i en god stund før jeg kom ut igjen. Jeg var forberedt på å sitte ved siden av hvem som helst for å slippe unna deg.

Du var ikke i gangen. Du kom for seint. Jeg fikk nesten hjertestans av sjokk da du kom inn døra. Jeg dro inn beina så jeg satt i fosterstilling, var ikke avslappet lengre. I oppvarming tok du meg heldigvis ikke i oops-leken, men du stelte deg ved siden av meg i leken med lyd og bevegelser. Hvorfor måtte du det? Kunne du ikke gått med personen ett hakk til høyre? Eller en på den andre siden av ringen? Du er egoistisk.

I resten av timen var jeg veldig ukomfortabel, måtte alltid sjekke bak meg mens jeg så på at de andre improviserte frem scener for å passe på at du ikke satt bak meg.

I lunsjen måtte jeg ta vann, men ba Leah om å komme med meg så jeg ikke gikk alene i tilfelle du hadde kommet etter meg. At du våger å fortsatt være venn med de andre.

Jeg brøt nesten sammen i matten. Måtte gå opp til helsesykepleier. Fortalte henne alt. Navnet ditt glapp, sorry. Edvart sitt og, men ikke Leah sitt, selv om de allerede visste om meg. Jeg fikk jo ikke vite om dette, taushetsplikt ovenfor Leah og alt sånt. Hun fortalte meg senere, i engelsken.

Da du kom til grupperommet vi satt i. Hvorfor det? Kunne du ikke la meg være i fred? Måtte du torturere meg sånn? Eneste ledige plassen rundt bordet var ved siden av meg. Hvorfor satte du deg der? Ikke ved siden av Edvart på andre siden av han eller noe? Fordi du er egoistisk.

Jeg sendte melding til Leah. Hun gikk i full beskyttelsesmodus, kom til redningen min! Hun satte seg mellom oss. Hun sa høyt at hun måtte på do, ingen hørte. Jeg sa seinere at jeg skulle på do med henne. Vi gikk og jeg så at hun hadde sendt melding til meg. Hun skrev at jeg kunne gå på do med henne om jeg ville, for å komme vekk fra deg. Før dette fanget jeg blikket ditt ved uhell. Skulle bare se på Leah, men du så på meg. Ikke se på meg. Jeg knakk sammen inni meg, du ble plutselig ekte der du satt. La meg være i fred.

Vi snakket lenge på do om helsesykepleier og hvordan jeg fortsatt kjenner deg ta på meg. Alle berøringer du noensinne har gjort på meg er nå dårlige minner. Jeg kjenner dem hele tiden. Hjernen min plager meg. Slår seg sammen med nervesystemet. Teamer opp med deg. For du vil jo meg vondt. Du vil jo det med vilje. Du er egoistisk og vet det.

Jeg dro til Milo med Mari. Vi hadde det gøy, så fortalte jeg alt som skjedde. Jeg holdt tilbake om Leah da. Det er hennes å fortelle. Mari syntes også at du gjør henne ukomfortabel. Du gjør alle ukomfortable. Du spør ikke om lov til klemmer og berøringer, og er for touch-y. Mari ville ikke at du skulle ta hånda di opp låret hennes på overnattingen da hun sa stopp, Leah ville ikke at du skulle kysse henne på halsen da hun sa stopp, jeg ville ikke at du skulle legge deg på meg da jeg sa nei.

Leah fortalte meg at du gikk rundt og fikk klemmer av vennene mine fordi du var 'lei deg'. Vi vet alle hva du var lei deg over. Du får ikke lov til å være lei deg. Du klemmer vennene, som ikke hadde klemt deg hvis de visste hva du egentlig er lei deg for, og spiller fullstendig offer. Hun måtte gå fordi hun var nære å bare klikke og gå og slå deg. Du fortjener ikke trøst, for du har ikke noe du skal være lei deg for. Du skal ikke eksistere. Du skal bare forsvinne. La meg ha skolen min, la meg ha vennene mine, la meg ha det bra. Du er så egoistisk.

Dette er alt for i dag.

Emma.