Å miste en venn

Del 6 - Jeg hater deg

7. desember 2021

I dag var det fagdag i engelsk. Jeg trengte heldigvis ikke å se deg. Jeg tenker litt på faktumet at Mari gjettet at det var du som ga meg seksuelle traumer. Det er så enkelt å gjette. Det sier noe.

Jeg har lyst til å si et par ting til deg.

1. Du er egoistisk som bare bryr deg om din egen skyldfølelse.

2. Du burde gå til en terapeut, får lært litt om nei og betydningen av det

Du trenger hjelp.

Jeg skrev ned det fra i går i dag. Jeg hadde skrevet det på notatene mine på telefonen. Det var mye å skrive ned. Det skjedde mye i går. Jeg kjøpte denne i dag.

Jeg venta på bussen. Jeg sanset at en person stod bak meg og jeg ble redd. Du har gjort meg redd. Nå er jeg redd for at folk skal klemme meg bakfra. Det skjedde jo ikke noe, det var bare en normal person bak meg.

Jeg begynte å se på The End of the F***ing world. Det var en scene hvor gutten venta utenfor do med en kniv. Jenta satt på do og gråt. Det er hva som kalles for en trigger, I guess. Det var også en scene der en mann tvang seg på jenta. Der måtte jeg dekke for øynene. Det er en dritbra scene, men på grunn av deg kan jeg ikke få samme glede. Sånn er det i alle serier nå når noe seksuelt skjer. Din feil.

Hjernen min blokkerer ut mye av det som skjedde, jeg husker det ikke så godt. Jeg har bare anelser om når jeg spurte om du måtte på do for eksempel. Jeg husker ikke detaljer, er redd for at jeg husker feil. Men så minner kroppen min meg på berøringene dine og jeg krymper, skjelver, hvisker nei. Jeg skalv mye dagene etterpå. Mye. Jeg skalv hele tiden, var ikke kald.

Jeg vil huske. Jeg vil huske så jeg kan fortelle sannheten videre. Jeg vil skrive den ned her. Jeg kan det. Kanskje det blir en oppkvikker for deg. Jeg planlegger å gi deg denne når den er fylt ut. Håper du kan lese håndskriften min.

På teater i dag tullet Sana med meg ved å klype sidene av magen min. Hun mente det som noe morsomt. Det var ikke det. Jeg ble redd for deg. At det var deg. Vi gjorde en dans, og en jente, Lilly, stod bak meg en del av den. Hun tullet hele tiden hun og med å være 'skummel' bak meg. Det var ikke bare tull, det var skummelt. Det fikk meg til å tenke på deg. Deg. Deg. Deg. Deg. Deg. Deg. Deg.

La meg være!

Jeg håper ikke jeg har noe å skrive om i morgen.

Emma.

8. desember 2021

I dag er det Musikk, Dans og Drama fagdag. Håper ikke jeg må ha oppvarming med deg. Jeg blir sur hver gang jeg ser at du har sendt melding på Snap til en av gruppene. Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg hater deg.

I første del av fagdagen, da du kom for seint til Amfi ble jeg skuffet. Jeg tenkte ikke på deg en gang da jeg kom, men så så jeg deg.

Da din gruppe hadde pause stod jeg bak gardina som dekker for døra. Jeg fulgte ikke med på dere, jeg så på gruppa vår. Plutselig var du der. Du skulle forbi. Rørte meg nesten. Jeg gikk unna. Du sa unnskyld. Kunne du ikke gå inn andre veien? Måtte du gå der hvor jeg var?

Jeg hater deg, jeg hater deg, jeg hater deg. Jeg skrev det ovenfor tidligere. Nå er det seinere og så mye mer har skjedd. Tok du forresten blyanten min? Jeg tror du så i sakene mine, sminken jeg tok med lå utover i posen og blyanten var borte.

Jeg holdt på å legge fra meg blyanten min etter det du gjorde med gardina. Mens jeg la den fra meg, gikk du inn bak gardina fra andre sida. Du har fått beskjed om å holde deg unna. Hvorfor hører du ikke på