Å miste en venn

Del 2 - Nødt eller sannhet

Det er valgdag. Vi er i september nå. Vi drar til Nationaltheatret for å se på bodene til de forskjellige partiene. Jeg husker ikke hvordan det skjedde, men den jenta jeg så i klasserommet, hun som ikke er sminke-guri, spør meg om en interesse jeg har, og da starter hun fossen av ord. Jeg er en skravlebøtte. Jeg kan ikke stoppe det. Jeg sier alltid til andre jeg snakker med at de bare må stoppe meg hvis jeg snakker for mye, jeg tar meg ikke nær av det. Det er derfor jeg trenger venner som snakker like mye, så jeg blir tvunget til å høre etter og lære å la andre komme til. Det virker ikke som om hun bryr seg. Hun heter Mari forteller hun. Mari. Tanta mi heter nesten det samme. Jeg trodde at det bare er eldre personer, foreldregenerasjonen vår, som heter Mari. Tydeligvis ikke.

Jeg er ikke sikker på hvordan vennegjengen vår oppstod. Det starta med meg og Edvart. Så ble Maja med. Deretter begynte Marina og Mari å sitte med oss. På et punkt ble Leah, jenta med halve hodet barbert, med. Og vennen til Edvart, den gutten han satt med på gresset. Han heter Leonardo, men vil gjerne bli kalt Leo. Jeg husker heller ikke hvordan eller når jeg ble venner med Nitra, men hun deler interessen min for lesing og skriving. Nå er vi en gruppe på åtte. Meg, Edvart, Maja, Mari, Marina, Leah, Leo og Nitra. Litt av en gjeng.

Jeg er den typen som vil ha kjæreste. Uansett hvem. Eller, ikke hvem som helst, men noen som jeg syntes at er det minste attraktiv. Så jeg ser på denne vennegjengen. Edvart er ikke aktuell, han er som en bror. Maja er kul, jeg kan se for meg å være med henne. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på Mari, så jeg vet ikke helt med henne. Hun virker veldig streit. Marina ble det ikke noe med etter den ene runden med nødt eller sannhet på gresset. Sånt skjer. Leah er også kul, men hun har en kjæreste. Leo er søt, men han er litt for, hva er ordet, stakkarslig. For nervøs og sånt. Nitra er også kul, men hun er mer bestevennmateriale. Så i mitt hodet er Maja det eneste valget så langt.

Maja forteller meg at hun er ikke-binær. Så fra nå av bruker jeg de/dem og Milo om dem.

Jeg har skapt en forelskelse. Jeg har tenkt så hardt på at jeg skal ha en forelskelse at jeg har overbevist meg om at jeg har en. Vennene mine vet om den lille forelskelsen min. De spør meg masse om det, men jeg vil ikke si noe, fordi den personen jeg har skapt en forelskelse rundt er Milo. Etter skolen sender jeg melding til dem. Har du funnet ut av hvem som er crushet mitt? spør jeg. Er det meg? spør de. Listen, hvis du ikke føler det samme er jeg helt ok med å være venner skriver jeg. Jeg liker deg også skriver de. Sånn skjedde det. Neste dag på skolen i lunsjen så snakker de om crushet mitt. Så jeg går bare bort til Milo og kysser dem. Det er litt kleint, siden de ikke forventa det.

Ikke noe mer skjedde egentlig der. Det er min skyld egentlig, for selv om jeg på det tidspunktet trodde at jeg likte Milo, så gjorde jeg egentlig ikke det. Vi er venner nå da, så det går bra.

Vi planlegger å ha en fest hos Milo. Det hadde allerede vært fester med klassen, som den ene på Tyskertoppen der politiet kom nesten med en gang og jeg og Milo hjalp en jente som var helt borte fra alkohol, men ikke bare oss. Mari, Edvart og jeg drikker ikke, så vi finner ut at det ikke er nødvendig med alkohol. Vi kan skape vår egen rus.

Milo bor rett ved veterinæren familien min bruker, så jeg vet hvordan jeg kommer meg dit. Buss, så trikk. Edvart hopper på bussen etter et par stopp, så tar vi følge resten av veien. Jeg skal overnatte etter festen, så jeg har med en pose med tøy og toalettsaker samt en lader og andre nødvendigheter. Alle var der bortsett fra Nitra og Leah. Vi leker mye nødt eller sannhet, noe som vi ikke forstår enda at blir den ene tingen som vi bruker hele festene våre på. Jeg har tatt med Pocky. De andre har tatt med annen snacks.

Det går vel rundt en måned. Jeg tviler ikke på Mari lengre. Vi er gode venner. Det er Halloween, og vi har fest hos Mari. Det er bare Mari, Edvart, Nitra, vennen til Mari og jeg som er der. Vennen til Mari heter Emma hun også, det samme som meg. Vi har det gøy, danser til musikk som vi legger til i køen på Spotify. Leker litt nødt eller sannhet som vanlig.

Jeg blir forelska. Ikke sånn tulleforelska som før. Ikke noe jeg har tvunget meg selv til å føle. Dette er virkelig. Leo. Leo gir meg så mye oppmerksomhet. Jeg vet at han er i et to år langt forhold, men han oppfører seg ikke sånn. Og han sier at de har et helt åpent forhold! Alt bortsett fra sex, men det ville jeg nok ikke hatt med han uansett. Ikke nå. Han sier at jeg har hacka inn i hjernen hans. Fått han til å føle at han må være rundt meg. Vi møtte kjæresten hans før vi gikk på t-banen en dag. Hun tok følge, og da vi gikk av på Jernbanetorget begynte de å kline midt blant folk. Jeg gikk bare. Men da jeg satt og venta på toget kom han. Jeg ble litt skremt for jeg skjønte ikke at det var han. Men så satt jeg med hodet på skulderen hans mens vi venta på toget mitt. Han gikk glipp av sitt for meg. Bare for meg.